Forside:Spydeberg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Aremark • Fredrikstad • Halden • Hvaler • Indre Østfold • Marker • Moss • Rakkestad • Råde • Sarpsborg •Skiptvet • Våler
TIDLIGERE KOMMUNE: Askim • Eidsberg • Hobøl • Spydeberg • Trøgstad

Om Spydeberg
0123 Spydeberg komm.png
Spydeberg kommune er en tidligere kommune i Indre Østfold. Spydeberg grensa i vest mot Hobøl, i nord mot Enebakk, i nordøst mot Trøgstad, i øst mot Askim, og i sør mot Skiptvet og Våler. Grensene mot nabokommunene var uendra fra opprettelsen i 1838 til kommunen den 1. januar 2020 ble del av nye Indre Østfold kommune.

Helt til 2010 utgjorde bygda også et eget lensmannsdistrikt. I 2010 ble lensmannsdistriktene i Indre Østfold slått sammen med felles kontor i Askim (Indre Østfold politistasjon). I eldre tid utgjorde Skiptvet og Spydeberg bygdelaget Vemme (Vimar), som er nevnt i kilder fra seinmiddelalderen. Oluf Rygh skriver at «Som Del deraf nævnes Uppvimar, som maa svare til det nuværende Spydeberg».

Rundt 60 prosent bor i tettstedet Spydeberg. Tettstedet og kommunen har hatt sterk vekst i flere tiår p.g.a. nærheten til Oslo. Fra Spydeberg stasjon, på Østfoldbanens østre linje, tar det i 2012 ca. 45 minutter til Oslo S.
Spydeberg stasjon tidlig på 1900-tallet. Spydeberg tettsted har vokst fram rundt denne stasjonen på østre linje (ferdig 1882).
Foto: Norsk Jernbanemuseum

Folketallet i Spydeberg har i etterkrigstida vært økende. Fra 1951 til 2012 ble det omtrent fordobla, fra 2873 til 5348 innbyggere. Bare i tiårsperioden 1996–2006 hadde folkemengden i Spydeberg en økning på hele 13,1 %. I Østfold var det bare Hobøl som vokste mer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Katalog over boksamlingen og regnskapet for Spydeberg leseselskap, som fins i Spydeberg prestearkiv.
Spydeberg leseselskap ble opprettet i 1847, etter initiativ av sogneprest J. W. Jarmann. Ved siden av sine egne embetsplikter var prestene gjerne igangsettere av sosiale og kulturelle tiltak på lokalplanet. Etter prestens innkallelse samlet allmuen seg i Spydeberg kirke på første dag i nyåret 1847 for å opprette en allmueboksamling eller et leseselskap for Spydeberg prestegjeld. Den første valgte bestyrelsen besto av sogneprest J.W. Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. Årsmøte ble imidlertid avholdt 4. juli 1847 på gården store Løken. Der trådte sogneprest A.W. Dircks inn i bestyrelsen i stedet for Jarmann, som skulle flytte. Samtidig ble retningslinjene for leseselskapets virksomhet, 12 paragrafer i alt, vedtatt av de 28 fremmøtte.   Les mer …

Skalltorp, uttalt /skælltørp/, var en husmannsplass i Spydeberg i Østfold. Plassen er nevnt i skriftlige kilder fra 1700- og 1800-tallet og lå da under garden Vesle-Løken. Skalltorp har nok ligget på Grååsen, der det er nakent grunnfjell. Dette berget kan være den saklige bakgrunnen for forleddet skall, altså en bergskalle. Samtidig kan stedsnavnet ha henta inspirasjon fra garden Skalltorp i Eidsberg. Skalltorp i Spydeberg har gitt navn til Skaltorpveien, en av veiene på byggefeltet på Grååsen (utbygd i 2000-åra).   Les mer …

Langenes brogalleri.
Foto: Tommy Gildseth (2009).
Langenes batteri i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.

I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området.   Les mer …

Gråkollen batteri, også kalt Grååsen batteri, ligger i Spydeberg i Indre Østfold kommune, og er et av de befestningsanleggene som ble bygget forut for unionsoppløsningen i 1905. Batteriet ble bygget i 1902-1903 som et forhåndsutbygd stillingsområde for artilleriet. Det har fire åpne kanonstandplasser for 10,5 cm posisjonskanoner. Rundt standplassene er det et brystvern av jord og grus, og mellom standplassene er det ammunisjonsnisjer.   Les mer …

Torer Berger (født 14. august 1932 på Mysen, død 30. juni 2010 i Spydeberg) var tannlege og Høyre-politiker i Spydeberg. Berger var østfoldkommunens ordfører i perioden 1980-1987. Han kom inn i kommunestyret i 1967 og satt der helt til 2003. I tillegg var Berger kinosjef i Spydeberg fra 1966 til 1981. Han var aktiv fotballspiller og hadde flere tillitsverv innafor idretten. Berger var dessuten leder av Spydeberg bridgeklubb fra 1960.   Les mer …

Magnus J. Dahl i yngre dager
Magnus Johansen Dahl (født 25. mars 1862 i Spydeberg, død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt Fellesmisjonen i Mjøsområdet i 1899. Dahl var ugift hele livet. Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I folketellinga for 1865 er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. Han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Dahl ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Spydeberg
ingen underkategorier
 
Andre artikler