Forside:Gjøvik og Toten

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten Om Gjøvik og Toten Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten). Foto: Statens kartverk Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa. Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene. Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn. Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler En ung Kirsten Rebne. Bildet hang framme hos hennes slektninger i mange tiår etter hennes tidlige død i 1910. Kirsten Nielsdatter Rebne (født i 1873 i Vestre Slidre, død 19. april 1910 i Ringsaker), oppvokst i Østre Toten kommune. Hun drev moteforretning ved Moelv stasjon i Ringsaker kommune fra 1895. Hun fikk to korte ekteskap og døde tidlig uten etterkommere.   Les mer … Anton Alfstad Foto: Ukjent Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia. Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf».   Les mer … Anne og Ole Kristian Bergs grav på Nordlia kirkegard. Foto: Trond Nygård (2010) Ole Kristian Berg (født 20. mars 1860, død 16. august 1933) var gardbruker på Berg i Nordlia, Østre Toten kommune. Om vinteren dreiv den teknisk begava Berg sagbruk og snekkerverksted. I 1911/1912 bygde han et av Totens første elektrisitetsverk, drevet av vatnet fra Heggshuselva. Slik fikk han strøm til både næringsvirksomheten og våningshuset. Naboen Ole Christian Haug skreiv om dette i dagboka si: "Torsdag 29. Aug [1912] lyste det lidt fra Elektrikverket paa Berg. 30.[?] Aug fuldt Lys paa Gaarden og i Bygningerne. Vandmaskinakselen har 400 omdreininger pr. Minut Dynamoen 1400 Omdreininger efter 1 Aar og 1 Maaned siden arbeidet begynte."   Les mer … Bakken med fengselet midt på bildet. Foto: Ca. 1900 (Norsk fengselsmuseum) Bakken er en bydel i Gjøvik, rett nord for bykjernen. Området har en noe løs geografisk avgrensing, men begyggelsen ligger i hovedsak til gatene Hovdevegen, Bassengvegen, Siggeruds gate, Bakkegata, Hans Mustads gate og Hunnsvegen. Bakken grenser i nord, ved Hovdetjernet, mot Kråkjordet. Området består stort sett av bolighus (både mindre bygårder og villaer), men har også to av byens sentrale institusjoner, nemlig skolen og fengselet. Også noen mindre kolonialforretninger og håndverksbedrifter har hatt tilhold på Bakken.   Les mer … Toten Cellulose i Hunndalen ca. 1910. Foto: Mjøsmuseet Toten Cellulose (lokalt bare Cellulosen) var en cellulosefabrikk i Hunndalen i Gjøvik kommune, før 1964 i Vardal kommune. Cellulosefabrikken var ei videreføring av Gjøvik Træsliberi og Gjøvik Cellulosefabrikk, etablert i henholdsvis 1872 og 1886. Disse treforedlingsbedriftene hadde en stor del av æra for framveksten av tettstedet Hunndalen på slutten av 1800-tallet. Fram til nedlegginga i 1981 var cellulosefabrikken stedets største arbeidsplass. Toten Celluloses innflytelse på landskap og transportlinjer, særlig på grunn av det store råstoffbehovet, strakte seg imidlertid langt ut over Hunndalen. Som stor oppkjøper av trevirke bidrog fabrikken og dens forgjengere til at mye av skogen i Toten-området ble uthogd. Tømmeret ble frakta med en visuelt dominerende taubane fra Mjøsa til Hunndalen, og kalk til bleking av cellulosen ble transportert på Kalkvegen bygd spesielt for transporten til Cellulosen.   Les mer … «Kalken» ca. 1900. Foto: Hilda Julin/Mjøsmuseet Gjøvik Kalkfabrik (lokalt bare kalt «Kalken») lå ved Vestre Totenveg i gamle Vardal kommune, om lag fire kilometer sørvest for Gjøvik by. Fabrikken var i drift fra 1897 til 1923/24, da den gikk konkurs. Bedriften lå på garden Østbys grunn. Der var det ifølge bedriftens egenreklame «et stort fjeld med utelukkende fin kalksten efter statskemiker Schmelks analyse ca. 95 % kulsur kalk, noget nær enestående». Kalkfabrikken ble satt i drift i 1897 etter initiativ av overrettssakfører Adolf Skattum, vognfabrikant Hans H. Lingjerde og gardbruker Ole Østby. I 1912 ble Lingjerde eneeier av fabrikken. Mye av kalken ble kjørt til Hunndalen. Bedriftens største kunde var nemlig Toten Cellulose. Av en daglig produksjon på 140 hektoliter kalk gikk hele 100 hektoliter dit. For å lette transporten til Toten Cellulose bygde fabrikken i 1902 for egen regning den tre kilometer lange Kalkvegen.   Les mer …		Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik og Toten Gjøvik og Toten Gjøvik kommune Vestre Toten kommune Østre Toten kommune   Andre artikler Gjøvik kirkegård og gravkapell Hans Sverre Sommerfeldt Hans O. Eger Ottar Dahl Kaffistova (Gjøvik) Stenslivegen 99 (Gjøvik) Snertingdal Roli (Gjøvik gnr. 196) Lundstein skole (Gjøvik) Gamlegrensen (Gjøvik) Hans Mustads gate Haralds gate (Gjøvik) Johan Castbergs gate Leif Castbergs veg Ludvig Skattums gate Gjøvik historielag Halfdan Lunde Hilda Marie Julin Skolegata (Gjøvik) Leif Martinsen (lakkerer) Peter Blom Gjøvik Musikk Fischers veg Hjalmar Granvin Øverby offentlige skole Olav Sverre Helseth Stein Landmark Ole Klevenberg Even O. Baggethun Odd Stensby