Johan Olsen Gunnerød (født 17. november 1847 i Svinndal i Våler i Østfold, død 28. juli 1920 i Østre Toten) var meierist og landhandler, seinere gardbruker i Østre Toten.
Johan vokste opp på garden Gunnerød i Våler, men kom til Østre Toten på midten av 1870-tallet. Foreldrene Ole Andersen og Anne Helene Amundsdatter hadde vært leilendinger på garden Gunnerød, men i 1874 kjøpte Johan og broren, Anton, garden av eieren Jens Pedersen. Brødrene eide denne garden sammen fram til 1899, da Johan solgte sin del til Anton. På dette tidspunktet eide Johan en gard på Toten, og var godt etablert der.
Johan kom til Toten som elev ved Lensbygdens meieriskole på garden Gjerstad i Lensbygda. En av meierskene og lærerne på meieriskolen var Lina Mathilde Nilsdatter f. Riise fra Lensbygda. De giftet seg 22. september 1876 i Våler. Den første sønnen deres ble født i Våler i 1877, men de dro snart tilbake til Toten. Senere drev Johan og Lina som meierister, og var forpakter av det nystarta Olterud meieri i Skreien. 9. februar 1879, i forbindelse med dåpen til sønnen Nils i Hoff kirke, ble han i kirkeboka titulert som «Meierimester», bosatt på Olterud. Ekteparet dreiv også et lite landhandleri i nordenden av meieribygningen. På slutten av 1880-tallet forpakta Johan garden Grytenholm, men i 1890 ble han sjøleier, da han kjøpte eiendommen Krabysanda. Johan kjøpte Krabysanda av Mathias Brøndstad. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Første nummeret av Totens Blad, 9. juni 1928, på førstesida står det at dette er et prøvenummer. er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Les mer …
| Skattum
|
|
Foto: Flyfoto fra ca. 1950
|
| Alt. navn:
|
Skatum
|
| Sted:
|
Nordlia
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Kommune:
|
Østre Toten
|
| Gnr.:
|
135
|
| Bnr:
|
1, 2 og 3?
|
| Adresse:
|
Nordlihøgda 302 og 304
|
Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135, bnr. 1-3). Garden var i periodene 1834-85 og 1916-65 delt i to bruk, men har ellers vært drevet som én eiendom. Den nåværende Skattum-eiendommen er så å si identisk med matrikkelgarden Skattum; husmannsplassen Skattumenga (bnr. 4) er fradelt (med ei tomt på ca. 0,6 mål).
Skattum har 232 mål dyrka jord, 88 mål beite og 28 mål skau. I 2009 ble det nydyrka ca. 4 mål, og i tillegg ble det hogd skau for å utvide beitet.
Skattum var den nest siste garden i Nordlia som hadde mjølkeku, den siste tida i samarbeid med naboeiendommen Svartås. De to gardene hadde i 2000-åra husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. I 2011 ble husdyrholdet på Skattum avvikla. Fra 2008 til 2011 forpakta Skattum nabobruket Sveom.</onlyinclude>
Gardsnavnet
 Øvre og nedre bygningen på Skattum.  Låven på garden. Foto: Trond Nygård (2013) Navnet uttales både /ska:tom/ og /skattom/. I det nærmeste nabolaget er uttalen med lang vokal vanligst, og ifølge Norske Gaardnavne «maaske den paalideligste». Preposisjon: på. I Norske Gaardnavne utledes førsteleddet Skat(t) slik: «maaske kan (man) tænke paa svensk skate m., Ende, altså opprinnelig
Snip m. m.», slik at navnet opphavelig har vært *skatheimr, garden på snippen/enden. Skattum ligger ytterst i ei gammal grend på Nordlihøgda. Samme gardsnavn finnes også tre andre steder på Østlandet, i Vang, Gran og Høland.
Garddeling og sammenslåing
Brødrene Ole og Anders Skattum, sønner av Haagen Olsen Skattum, delte garden mellom seg rundt 1834. Skattum besto dermed av to bruk til Oles sønn, Ole Jakob, slo sammen att garden i 1885.
Kristian Ormbergstøl og svogeren Edvard Leirdal, begge fra Sogn, brukte fra 1916 hver sin halvpart av Skattum, og formelt ble garden delt på ny i 1924. Edvard Leirdals sønn, Peder Leirdal på Øver-Skattum (bnr. 3), kjøpte i 1965 Ner-Skattum (bnr. 1) av Gunhild Ormbergstøl, etter at han rundt 1942 hadde tatt over bnr. 3 etter faren. Sia 1965 har det dermed igjen vært bare ett bruk på Skattum.
Treskjemakeren og landhandleren Ole Skattum
I boka Om Husfliden i Norge
(1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.
Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard. Ole Jakob var barnløs, og ville tidlig på 1900-tallet selge garden. Han rykka da inn denne annonsen i lokalavisa Gjøviks Blad (30. juli 1904):
"Gaarden Skattum i Østre Toten, af Skyld Mark 8 ½, er tilsalgs. Gaarden ligger ca. 8 Km fra Gjøvik og 5 Km fra Kap Melkefabrik. Oparbeidet Mark ca. 120 Maal. Udmark omtrent 300 Maal, og føder Aar om andet 14 a 15 Stk. Fæ og 2 Heste m.m. Avling, Kreaturer og Gaardsredskaber kan om ønskes følge med i Handel. Vandledning i Fjøs og Kjøkken. Henvendelse til Eieren, der bor paa Stedet.
O. J. Skattum"
Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.
Leirdal-familien
 Det tidligere kubeitet på Skattum. Utsikt mot Mjøsa og Nes. Foto: Anna Rogstad (2018)  Edvard, Peder og Torborg Leirdal ca. 1920 (ukjent fotograf). Peder (1917-93) tok over bnr. 3 etter foreldra i 1955 og bnr. 1 i 1965. Edvard og Torborg Leirdal var sogninger, men giftet seg her i 1916 og drev garden fram til 1941, da de reiste hjem til Leirdal.
I 1916 hadde Anders Ormbergstøl vært i Amerika ei tid og kom tilbake for å hente sin forlovede, men han var ikke helt sikker om de skulle reise tilbake igjen eller ikke.
Så han tok seg en tur over til Gudbrandsdalen og nedover der og såg på noen eiendommer og kom så til Ringsaker. Der var det et par jostedøler som hadde kjøpt gard i den tiden.
Om det var vinterstid, så kom han sikkert over isen, for han hadde hørt om noen garder som var til salgs på Toten også. Han hadde vært innom flere garder der, men likte best Skattum. Det var ikke så høy pris, for den var dårlig vedlikeholdt og hadde blant annet to gamle trekkfulle tømmerbygninger den gangen, men låven var ganske ny.
Jordene var ikke så mye å skryte av, men det så vel ikke vestlendingene, for de var ikke vant til så store flater. For det var noen jorder på to-tre mål og så lå det noen store steinrøyser. For stein var det mye av der, men det skremte ikke sogningene.
Anders fant ut at det var bedre å bo og bygge i Amerika, så han reiste tilbake dit.
Faren til Anders, Kristen Ormbergstøl, reiste så over til Toten for å ordne med handel av garden Skattum. Kristian Ormbergstøl var nr 2 i søskenflokken, så han skulle egentlig ha garden, men søsteren Torborg og hennes forlovede Edvard Leirdal ble også med på turen.
Kristian og Edvard drev garden sammen i noen år. Kristian kjøpte garden Skattum 25. oktober 1916, for kr 8500,- fra Helge Røise.
Skjøte ble tinglyst 1. november 1916.
I 1941 fikk Edvard odelsskjøte på hjembruket i Leirdalen, så han og Torborg flyttet til garden i april 1942 og drev så til datteren og mannen tok over i 1956. Edvard, født 1896, død 1969 i Leirdalen, gift 1916 på Østre Toten med Torborg, født 1888, død 1982 i Luster. De fikk 4 barn:
- Peder, født 1917, Toten, død 1993, Nord Trøndelag. Gift 1945, Nordlia med Magnhild Olsdatter Hagaseth, født 1922, Torpa, død 2010, Lena. Peder og Magnhild tok over garden Skattum. Peder forpaktet garden fra 1942 til 1955, da fikk han skjøte på garden, bnr 3. Bnr 1 tok han over i 1965. Deres sønn forpaktet garden fra 1984 til han fikk skjøte i 1989. Peder og Magnhild har 2 barnebarn.
- Kristen, født 1922, Toten, død 2012, Lærdal. Han flyttet til Luster med foreldrene og ble gardsbruker i Leirdalen (bnr 4). Gift med Maria Andersdatter, født 1921, død 1991. Kristen og Maria har 2 sønner, 1 datter, barnebarn og oldebarn.
- Erik, født 1924, Toten. Ble igjen på Toten hos sin eldste bror, men ble syk og døde alt i 1946, ugift.
- Johanne, født 1926, Toten. Flyttet til Luster i 1943 og ble gift i 1950 med gardbruker Johannes Olsen Leirdal i Leirdalen, født 1924, død 2013. De tok over hjembruket hennes i Leirdalen (bnr. 2). Johanne og Johannes har 2 sønner, barnebarn og oldebarn.
Husmannsplasser
Kilder og litteratur
Se også
|
