Forside:Gjøvik og Toten

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Gjøvik • Østre Toten • Vestre Toten

Om Gjøvik og Toten
Kart fra 1879, som viser grenseområdet mellom de daværende kommunene (Vardal, Gjøvik by, Vestre og Østre Toten).
Foto: Statens kartverk

Gjøvik og Toten er et distrikt bestående av kommunene Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten. Området ligger på vestsida av Mjøsa.

Fram til 2009 sammenfalt distriktet med Toten tingretts virkeområde. Tingretten ble så slått sammen med Hadeland og Land tingrett til den nye Gjøvik tingrett. I Den norske kirke dekker Toten prosti de tre kommunene.

Det er utstrakt samarbeid mellom de tre kommunene, både offentlig gjennom interkommunale samarbeid og i andre sammenhenger. Man finner for eksempel organisasjoner som Gjøvik og Toten flyklubb og DNT Gjøvik og Omegn.

Mjøsmuseet er regionsmuseum for Gjøvik og Toten.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Anne Mathea Prestesæter (1813-1894) fotografert omkring 1870 sammen med eldste barnebarn, som også het Anne Mathea, født 1861.

Anne Mathea Prestesæter (født 21.februar 1813, død 12.april 1894) bodde hele sitt liv på garden Prestesæter i Vestre Toten. Anne Mathea var enke en stor del av livet, og fikk vist sine evner til å administrere både farsgarden Prestesæter og den nærliggende garden Morterud, etter sin første mann.

At hun hadde en velordnet økonomi, var tydelig ved et tilfelle på 1860-tallet da Vestre Toten kommune var i økonomisk knipe. Kommunen fikk da låne 250 specidaler av Anne Mathea Prestesæter. Anne Mathea var en aktiv dame, som for eksempel reiste til hovedstaden mange ganger i livet. Der solgte hun produkter fra garden: smør, ost og hjemmevevede tøyer. Den gang var det to dagers reise med hest og slede hver veg.   Les mer …

Hurdal kirke, der Olstad var klokker.
Foto: Harry Wad (2007)

Magne Olstad (født 5. januar 1914 i Kolbu, død 13. februar 2000 i Hurdal) var lærer, klokker, lokalpolitiker og lokalhistoriker på Toten og i Hurdal. I 1978 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.Fra 1956 var han ansatt ved Kirkekretsen skole i Hurdal og arbeidde samtidig som klokker i Hurdal kirke.

Magne Olstad hadde mange tillitsverv og satt blant annet i herredsstyre, skolestyre, menighetsråd med mer. I Hurdal var han formann i skolestyret. Han var også medarbeider i flere aviser og skreiv tallrike leserinnlegg. Olstad var dessuten engasjert i det lokalhistoriske arbeidet i Hurdal, blant annet som medforfatter av Hurdal prestegjelds historie (1977) og redaktør av jubileumsboka til Hurdal landbrukslag (1996).   Les mer …

Frå hytta til Edvard og Anne Grimstad på Sota. Frå høgre: Edv. Grimstad, Anne Grimstad, ukjent, Trygve Steinbakke (frå Skjåk). Turiststaden Sota sæter ligg på andre sida av elva/vatnet.
Foto: Ukjent

Edvard Grimstad (fødd 30. mai 1886 i Skjåk, død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i Gudbrandsdalen. Grimstad voks opp på garden øvre Grimstad i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå Elverum lærerskole i 1907 og tok eit gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på Mysen i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark.

Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i Alvdal (1908-10), Fåberg (Nordre Ål skole, 1910-11), Skjåk (1911-14) og Stange (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved Ihle skole i Vestre Toten og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.   Les mer …

Adolf Rogneby (ukjent fotograf).

Adolf Rogneby (født 22. desember 1854, død 17. januar 1933 i Østre Toten) var gardbruker og lokalpolitiker i Østre Toten kommune. Rogneby hadde ordførervervet fra 1898 til 1907.

Rogneby vokste opp på storgarden Rogneby, som sønn av Inga Marie (født Bøe) og Johannes Sund Rogneby (1808-1911). Etter folkeskolen gikk Rogneby fire år på pastor Hans Borchgrevinks privatskole og deretter tre år på A. Otterbechs pensjonatskole i Hurdal. I 1880 tok han over farsgarden, men kjøpte seinere innåt nabogarden Vestre Kraby og Rossvangen slik at han ble bygdas største jordeier. Rognebys eiendom var på rundt 1400 mål dyrka jord.   Les mer …

Christian Emil Stoud Platou.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923.
Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte HøyreStortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer …

Mattisrud
Foto: Vardal bygdebok
(tidlig 1900 tall)
Mattisrud, også skrevet Mathisrud og Matisrud, er en tidligere gård i Dalborgskolonien i Gjøvik (gårdsnummer 51, bnr. 2, 6 og 13). Jorda er solgt fra, men både låven og vilkårsbygningen står. Føderådshuset med tomt framstår nå som en villaeiendom, i Sveumvegen 89. På Mattisrud bodde i tiden omkring 1950 Ludvig Mathisrud (1895 - ) og hans søster Martha (1897 - 1982). Mattisrud hadde i følge Norske Gardsbruk fra 1957 80 dekar dyrket jord, 20 dekar annet jordbruksareal og 300 dekar produktiv skog. Her hadde de da 2 hester og 30 høner. Det var mange hus på garden. Det fine, store våningshuset var bygd cirka 1850. Det var den første selveieren på Mattisrud, Hågen Paulsen (også skrevet Haaken), f. 1814 og gift med Henrikke Olsdatter, f. 1819, som satte opp våningshuset.   Les mer …
 
 
Kategorier for Gjøvik og Toten
 
Andre artikler