 Bautaen som måtte gå i dekning. Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (Velgeren 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av. Foto: Tor Olav Haugland (2019) var fem år der okkupasjonen preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. Vestre Toten var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at Eina var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. Raufoss Ammunisjonsfabrikker ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. Nasjonal Samling med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på Raufoss trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945. Les mer …
 Skibladner-entusiasten Korshavn om bord på båten i 2004. (født 29. desember 1932 på Gjøvik, død samme sted 3. september 2013) var arkitekt. Gjennom 30 år, fra ca. 1962 til 1991, var han den ledende arkitekten i hjembyen Gjøvik, der han blant annet tegna et stort antall forretningsgårder. Korshavns arkitektkontor sto dessuten bak ei rekke hotell, rådhus og kristne ungdomssentre på Østlandet. Bypatrioten Korshavn var engasjert i det lokalhistoriske arbeidet på Gjøvik, og han leda Gjøvik Historielag i perioden 1992-2001. Han vokste opp i Bakkegata 24 på Gjøvik, som sønn av Knut og Valborg Korshavn. Korshavn-familien hadde en ledende posisjon i byens næringsliv, og flere av slektningene hans dreiv i klesbransjen, med handel og fabrikasjon. Les mer …
Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli.
I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her. Les mer …
 Avisa Velgeren var før, under og etter krigen den mest antinazistiske på Gjøvik. Denne artikkelen fra 30. juni 1945 viser den tendensen. Velgeren var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1904 til 1965. Avisa var først Arbeiderdemokratenes organ på Vestopplanda. Etter at demokratene gikk sammen med moderpartiet Venstre ca. 1936, ble Velgeren Venstres blad i Gjøvik-området.
Avisa kom ut første gang 2. september 1904, under navnet Vælgeren. Arbeiderdemokratene sto sterkt i Gjøvik-området, og menn som Johan Castberg, Alf Mjøen og Hans Volckmar tok initiativ til det nye bladet. Velgeren fikk lokaler i Haugomfabrikken ved Hunnselva, et bygg som Mjøen eide. Seinere (1908?) flytta Velgeren inn i egen gård i Bakkegata. Den første tida kom den ut som ettermiddagsavis, tre dager i uka. Les mer …
Ole Glæserud (født 29. desember 1864 i Vestre Toten, død 21. mars 1967 i Oslo) var mjølkegrosserer i Oslo fra 1899 til 1937. Han kjøpte opp mjølk fra bygdemeieriene rundt hovedstaden, ikke minst Hønsen Meieri i Gjerdrum, som var en av hovedleverandørene hans fra 1910 til 1937. Glæserud solgte mjølka videre til detaljister i byen. I 1930 hadde han 23 mjølkebutikker, 22 kjøpmenn, 7 kafeer og 7 bakere på kundelista. Forretningen O. Glæserud lå i Heimdals gate 34.
I tillegg til grossistvirksomheten engasjerte Glæserud seg i kristelig arbeid i Oslo, blant annet som medlem av menighetsrådet i Gamlebyen og som søndagsskolelærer gjennom 56 år (1894-1950). Les mer …
| 
