Folldalskonflikten 1929-1931 var en av landets største og mest langvarige arbeidskonflikter. Den utspant seg mellom eiere og arbeidere ved det engelskeide bergverkselskapet Folldal verk (The Foldal Copper and Sulphur Co.). Streiken, som varte fra mai 1929 til mars 1931, blir også kalt «Storstreiken» og «Den lange streiken».Det som skulle bli særegent for Folldalsstreiken, var den utstrakte bruken av såkalte «arbeidsvillige», eller «streikebrytere»; arbeidere som av ulike årsaker tok på seg de blokkerte arbeidsoppgavene i gruva til tross for den pågående streiken. Utover sommeren og høsten i 1929 var det mellom 150 og 180 streikebrytere i Folldal. Mange av disse ble rekruttert i Østre Toten kommune, og begrepet «Totenarbeidere» festet seg i Folldal. Det er spekulert i flere årsaker til at det kom såpass mange arbeidsvillige akkurat fra Østre Toten. En forklaring kan være at den økonomiske krisa hadde rammet ekstra hardt akkurat her, med store klasseforskjeller og stor arbeidsledighet. Østre Toten kommune hadde en stor andel dagarbeidere som tok på seg diverse løsarbeid på gardene. Flere av disse hadde sjelden over 200 arbeidsdager per år. Ifølge en artikkel i Oppland Arbeiderblad kan også fattigstyret i Østre Toten vært delaktige i en organisert verving av arbeidere. Østre Toten herredsparti (DNA) kalte streikebryteriet for en judasgjerning, og oppfordret til boikott av en skomaker og en rørlegger på Lena som skal ha vært sentrale i denne vervingen.
Streikebryterne opprettet «Folldal borgerlig arbeiderforening», som skal ha hatt egen slakter, baker og butikk. 16. mai 1930 kom Hoff musukkforening sammen med en lærer fra Toten på besøk for å underholde Totenarbeiderne. Les mer …
 Kirkestallene ved Ås kirke. er Vestre Toten kommunes tusenårssted. Den ligger ved Ås kirke på Bøverbru. Bygningen er fra 1849, og bygget etter vedtak i herredsstyret to år tidligere. I utgangspunktet var det tre kirkestaller. Den vestligste – kalt Einastallen fordi den særlig ble brukt av kirkefolk derfra – ble mindre brukt etter at Eina fikk egen kirke i 1890, og ble revet i 1910. Ut over 1900-tallet ble tilstanden til de øvrige kirkestallene så dårlig at Riksantikvaren i 1958 fant å kunne godta at den ene stallen ble revet mot at den andre ble satt i full stand. Etter dette har bevaringsarbeidet vært konsentrert om det som i utgangspunktet hadde vært den nordvestligste kirkestallen. Den bevarte stallbygningen ga opprinnelig plass til omkring 30 hester i fire rom. Den har vært gjennom en omfattende restaurering, og fremstår som en av landets best bevarte kirkestaller. Les mer …
 Hans H. Sethne, Totens bygdebok. (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880.Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole. Les mer …
 Kristian Ørud (ukjent fotograf). (født 27. februar 1878 på Skjefstad i Østre Toten, død 2. juli 1946 på Ørud) var gardbruker og politiker ( Bondepartiet). Han var ordfører i Østre Toten i perioden 1923-25 og stortingsmann fra Oppland fylke 1926-36. I hele 17 år, i tidsrommet 1921-1938, var han også fylkesformann for Oppland bondeparti. Han vokste opp på garden Ørud, som faren kjøpte i 1879. Kristian Ørud tok over eiendommen i 1904. Han hadde da gått to år på amtsskolen og tatt kurs ved landbrukshøgskolen på Ås. Ørud ble valgt til første varamann i herredsstyret i 1910, og fra 1919 til 1931 var han fast møtende representant. Les mer … | 
