 Maren Andersdatter. Bilde levert av Ivar Holmen. forteller om sitt liv i Follo i Akershus i årene mellom 1827 og 1913.
Ca. 1915, to år etter at Maren Andersdatters død skrev barnebarnet Eugen Holmen ned det han husket av Marens fortellinger om livet sitt.
Maren levde under store deler av 1800-tallet, og opplevde en voldsom utvikling av samfunnet rundt seg. Dette gjaldt ikke minst den teknologiske utviklingen, hun opplevde blant utviklingen av jernbanen. Maren ble født 1827 på Kråkstad prestegård og døde så sent som i 1913.
Notatene gjengis slik Eugen skrev selv, men det er satt inn wiki-avsnitt for å bedre lesbarheten. Les mer …
 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
 Bjerke skole. Foto: Ukjent, fra Kråkstad: En bygdebok utg. 1930. i daværende Kråkstad kommune i Follo ble tatt i bruk i 1871 og var i drift i nesten hundre år. De siste elevene gikk ut skoleporten i 1968.Den første faste skolen i Kråkstad ble opprettet i 1845. Videre utover på 1800-tallet ble det opprettet flere faste skoler i kommunen. I starten holdt flere av skolene til i leide lokaler. Etter hvert ble det også reist egne skolebygg.
I 1869 frambød Hans Nes sin eiendom Kloppa til skolejord. Herredsstyret besluttet å kjøpe eiendommen og bygge skole og lærerbolig der. Bygningen skulle være 23 alen lang og 13 alen brei. Selve skolestua skulle være 13 alen lang og 8 alen brei (1 alen = 62,75 cm) og romme 80 barn i to avdelinger. I 1871 stod skolen klar til å tas i bruk. Les mer …
 Kråkstad stasjon, 1922. (1922) Kråkstad stasjon i Nordre Follo kommune er en stasjon på Østfoldbanens østre linje, drøyt 30 km fra Oslo S. Stasjonen, som ble åpnet i 1882, betjenes av Vys lokaltog mellom Mysen og Skøyen. I dag framstår stasjonsmiljøet som et av de mest intakte i Follo. Stasjonsbygningen i Kråkstad er tegnet av Balthazar Conrad Lange (1854-1937). Lange var utdannet i Tyskland og jobbet som sjefsarkitekt for jernbaneanleggene i perioden 1878-83. Han tegnet flere stasjoner på Østre linje, Vestfoldbanen og Vossebanen, samt bystasjonen i Trondheim. Stasjonen i Kråkstad er en speilvendt oppføring av tegningene til stasjonstypen som ble kalt «Mellemstationer, 3die Klasse».
Stasjonen er oppført i såkalt sveitserstil. Denne stilarten var den dominerende retningen innen norsk trearkitektur i andre halvdel av 1800-tallet. Godshuset er bygd som en forlengelse av selve stasjonsbygningen. Les mer …
 Kråkstad samfunnshus, 1956. Kinoen hadde framvisninger i festsalen på dette bygget. i Follo starta opp driften høsten 1956. Tida etter krigen var en periode da nye kinoer dukka opp mange steder rundt om i landet. Midt på 50-tallet var det over 600 kinoer i drift. Oppstarten av kino i Kråkstad samfunnshus var slik sett en del av en landsomfattende trend. I starten hadde kinoen forestillinger søndager (kl. 17, 19 og 21) og onsdager (kl. 19 og 21). Det viste seg snart at forestillingene på onsdager kl. 21 hadde lavest besøkstall og disse ble fjernet fra programmet allerede etter en knapp måneds drift. Søndagsforestillingene kl. 21 gikk også dårlig. Et tydelig eksempel på dette ser vi søndag 3. mars 1957. Filmen En verdensomseiling under havet gikk både kl. 19 og 21.15. Ved den første forestillingen var det 52 barn og 121 voksne i salen. Seinere på kvelden var det bare sju voksne som løste billett! Selv om søndagsforestillingene kl. 21 gikk med underskudd, ble de beholdt ut 1957. Fra januar 1958 hadde Kråkstad kommunale kino dermed tre ukentlige forestillinger. Les mer …
 Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934. (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.
Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad.
I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.
Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag. Les mer … | 
