Hans Bøhn (født 1792 i Eidsvoll, død 1855 i Ullensaker) var lensmann i Ullensaker fra 1836 til sin død i 1855. Ca 1822 ble han ansatt av sorenskriver Laurentius Borchsenius ved sorenskriverkontoret på Plogstad gård i Ullensaker. Her jobbet han frem til 1835 da han fikk tilbud om stilling som lensmann i Gjerdrum. Han takket nei til dette tilbudet og overtok istedet jobben som lensmann i Ullensaker, noe som visstnok var av større utfordring. Bøhn kjøpte gården Søndre Algarheim 2-3 år før han ble ansatt som lensmann. Han drev gården bra: han ryddet mye nytt Åkerland og bygde store, solide hus på gården. Bøhn ble valgt inn i kommunestyret for Ullensaker rett etter at Formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Han hadde også mange andre tillittsverv i bygda. Les mer …
 Hans Jakob Kogstad. Foto: Ullensaker bygdebok (1988) (født 26. desember 1842 i Gjerdrum, død 30. september 1925 i Ullensaker) var lærer og lokalpolitiker i Ullensaker på Romerike. Han satt som ordfører i tidsrommet 1898-1901. I perioden 1910-12 var Hans Jakob Kogstad varamann til Stortinget for Frisinnede Venstre. Han vokste opp på Nedgarden Kogstad (bnr. 1) i Gjerdrum, som yngstesønnen til Jakob Olsen (1781-1862) og Dorte Hansdatter (1799-1869), men kom til nabobygda Ullensaker som lærer i 1866. Han var fram til 1906 ansatt ved Kløfta (Miltangen) skole og arbeidde på slutten av yrkeskarrieren ved Åreppen (1906-15). Les mer …
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 29. august 1949; artikkel om billøpulykken på Gardermoen i 1949. Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept.
Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept.
Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker.
Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| «Det la seg en dyp stillhet over den delen av publikum som hadde vært vitne til ulykken, mens de som ingenting hadde sett, fulgte løpet videre i samme åndeløse spenning. Først da løpet var fullført, var alle klar over hva som var hendt».
|
|
| Les mer …
| 
_05.01._1915.jpg)
