 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
 Moderne sykehusarkitektur: Det er det danske arkitektfirmaet C.F. Møller som har tegnet Ahus. Arkitekturen er preget av klare og enkle linjer. Ønsket om å skape en åpen og inviterende arkitektur, med åpne løsninger og omgivelser som kommer alle brukergrupper i møte, har vært styrende for utformingen av sykehuset. Foto: André Clemetsen (Ahus) ligger på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, mellom Gamleveien og Sykehusveien/ Strømsveien. Helseforetaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med overføringen av spesialhelsetjenesten fra fylkeskommunen til staten. Ahus het tidligere ’’Sentralsykehuset i Akershus’’ (SiA), og ble tatt i bruk høsten 1960.
Ahus dekker lokal- og sentralsykehusfunksjoner for 340 000 mennesker fra de 13 kommunene på Romerike, i tillegg kommer kommunene Enebakk og Rømskog, samt bydelene Bydel Alna, Grorud og Stovner i Oslo. Les mer …
 Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
 Berggrunnen i Lørenskog består av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden. Foto: André Clemetsen preges av at naturformasjonene i Lørenskog har en svært gammel historie. I hele kommunen består nemlig berggrunnen av grunnfjell, dannet for mer enn én milliard år siden. Lørenskog er bare en liten del av et større grunnfjellsområde i den sørøstlige delen av Norge, men vi skal ikke lenger enn noen kilometer vestover for å finne annerledes berggrunn, det såkalte Oslofeltet, som avgrenses mot grunnfjellsområdet av blant annet Bunnefjordsforkastningen og Ekebergforkastningen. Les mer …
 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer … | 
