Schibbyeslaget var et arbeideropprør 19.–21. mai 1880 på Ensjø i Aker/ Kampen i Kristiania for høyere lønninger ved teglverkene i Aker. For at dette skulle skje, satte teglverkseiere som premiss at en slik lønnsøkning måtte gjelde alle teglverkene slik at de fikk de samme rammebetingelsene. Dette gikk eieren av Ensjø teglverk, Lauritz Benedictus Schibbye, sterkt imot, og teglverksarbeidernes sinne og aggresjon rettet seg dermed mot ham. Schibbyes teglverk og hjem ble åstedet for opprøret. Les mer …
 Karl Flod fotografert ca. 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 22. juni 1891 i Halden, død 17. september 1964) var gartner, mangeårig herredsgartner i Aker og bygartner i Oslo. Han var også lokalpolitiker i Aker ( Ap). Flod var medlem av Aker herredsstyre fra 1927 og formannskapet fra 1930. Han var også formann for generalplankommisjonen for Stor-Oslo og formann i Norsk Gartnerforening. Les mer …
Huseby skole i Oslo kommune ligger i Sørkedalsveien 167. Skolen ble etablert i 1861 som en av 14 fastskoler i Aker herred. Skolen er i dag en barneskole (1.-7. trinn) og hadde ved årsskiftet 2017/18 771 elever og 78 ansatte. I årene 1968 til 1984 hadde skolen også ungdomstrinn. Skolen har navn etter Nordre Huseby gård som lå på den andre siden av Sørkedalsveien for skolen. Gårdsbygningene ble fjernet i 1984 i forbindelse med utbyggingen av den nye Huseby leir, som også var anlagt på gårdens grunn. 29. februar 2016 fikk skolen syv nye klasserom i det nye «Superkubebygget». Dette ligger i den lille skolegården øst for skolen mot Persbråten videregående skole, og er et modulbygg på to etasjer med en grunnflate på rundt 1450 m² og ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende bygninger. Les mer …
 En av de første vognene, produsert av Skabo og kalt «Vikingeskip» på grunn av formen, etter å ha passert Holtet holdeplass på vei mot byen. Banens vognhall i bakgrunnen. (1917-1920) i Oslo åpnet 11. juni 1917 som en forstadsbane mellom Stortorget og Sæter, i 1941 forlenget til Ljabru. Den går fra Gamlebyen og oppover i egen trasé utenfor offentlig vei. Etter kommunesammenslåingen mellom Aker og Oslo i 1948 ble den innkoblet på trikkenettet i byen, og betjenes fra 2013 av linje 18 og 19. Banen hadde sin storhetstid i årene før, under og umiddelbart etter andre verdenskrig, og gikk med overskudd helt fram til 1949.
Banen var også et viktig politisk virkemiddel for å sørge for og oppmuntre til utbyggen av Nordstrand.
Historien om Ekebergbanen er også en historie om folkelig mobilisering i årtier mot nedleggelse, som var initert av byens politiske ledelse og Sporveiledelsen. Den er også en fortelling om en politisk snuoperasjon i særlig Høyre i årene 1974/1975.
Les mer …
 Frithjof Ingier. Foto: Faksimile fra Aker 1837-1937. Kommunens styre og forvaltning gjennem hundre år. (1940) Frithjof Ingier (født 13. juli 1849, død 6. mai 1906 i Ouchy i Sveits) var godseier og lokalpolitiker (H) i Aker.
Familie
Frithjof Ingier var sønn av Helle Ingier (1810-1884) og Mathea Rosenberg (1822-1897). Han var først gift med Johanne Ingier (1851-1937), ekteskapet oppløst i 1900, deretter i 1905 med Kristine von der Lippe (1868-1934)
Liv og virke
 Her ved Hvervenbukta lå hovedhuset på Stubljan, som brant i 1913, på toppen av den lille bakken til høyre. Paviljongen ble ikke flammenes rov, og står fremdeles.
Ingier var fra farens død eier av Stubljan i Aker. Dette var hovedsetet i Ljangodset som omfattet en rekke gårds- og skogseiendommer i Aker, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås og Kråkstad, kjøpt av bestefaren Lars Ingier (1760–1828) i 1799. Blant disse var Hvitebjørn i Oppegård, som sammen med Stubljan dannet den opprinnelige kjernen i Ljansgodset. Sag- og skogbruksfirmaet M. & H. Ingier (etablert av Helle Ingier og hans bror Marius i 1850) hørte også til, herunder det store sagbruket Ljansbruket. Les mer … | 
