| Om Bydel St. Hanshaugen
|
 Postkort som viser restaurant Hasselbakken på St. Hanshaugen, sannsynligvis tidlig på 1900-tallet. Bydel St. Hanshaugen er en av Oslo bydeler med 39 673 innbyggere (2019). Den har navn etter haugen i St. Hanshaugen park. Navnet brukes også om et strøk i bydelen, St. Hanshaugen, som ligger ved parken. Bydelen strekker seg fra nordover fra Oslo sentrum, opp til Marienlyst og Ullevål universitetssykehus. I øst markerer Uelands gate grensen mot bydel Sagene. Området har siden det ble utviklet på midten av 1800-tallet hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. Etter hvert har prisene steget enda mer, slik at bydelen i 2007 hadde de nest høyeste boligpriser av alle kommuner og bydeler. Bare Bydel Frogner hadde dyrere boliger. Rundt Schwensens gate har man funnet flere førkristne graver, og på Blåsen er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra folkevandringstida. Gården Aker er fra eldre jernalder. Der var det i tidlig middelalder både et religiøst sentrum og tingsted. Den eldste kirken i Oslo, Gamle Aker kirke, står på gårdens grunn. Under den finner man Sølvgruvene i Akersberget, som er den eldste kjente gruva i Norge. Da Oslo ble flyttet vest for Bjørvika i 1624 ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av Christian IV. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Diakonisse Louise Norberg.
Fra Diakonissehuset nr. 10 desember 1932. (født 26. januar 1867 på Fødselsstiftelsen i Kristiania, død 26. november 1932 i Kristiania), senere kjent som Louise Norberg, utdannet seg til diakonisse ved Lovisenberg sykehus, og arbeidet blant annet som menighetssøster i Sagene menighet. Louise ble tidlig satt bort til en familie på Gjøvik, og i folketellingen 1870 er hun pleiebarn hos Netta Norberg (f 1829 i G[a]usdal). Her kalles hun «Lovise Olsen», i motsetning til etternavnet pleiemoren og to av de fire andre barna bærer. Forklaringen er trolig at folketelleren ga henne patronymet til Nettas forsvunne mann, Ole Ellingsen Norberg, som bemerkningen i folketellingen 1865 viser: «(S/L: 68/1) Manden har vært fraværende i lang tid». Tellingen viser at det var trange kår hun kom til, Netta hadde fire egne barn og mottok fattigunderstøttelse. Neste gang Gjøviks befolkning igjen ble tellet, fem år senere, bor familien trolig fremdeles på samme sted, i gård nummer 1 i «Qvartal 112», «Ved Stranden». Denne gangen har Louises fornavn blitt byttet om, i tillegg til at hun igjen har fått patronymet Olsen. Denne gangen sies det som tidligere nevnt at faren er ukjent, men at han forsørger henne. Sett i lyset av innførselen i kirkeboken kan dette forstås som at hun forsørges av Giebelhausen. Les mer …
 Synagogen i Bergstien. Foto: Grzegorz Wysocki (2007) er gudshuset til Det mosaiske trossamfund i Oslo, altså den jødiske menigheten i hovedstaden. Den ble innvia i 1920, ark. Herman Herzog, og ligger i Bergstien 15, ved siden av menighetslokalene i Bergstien samfunnshus. Synagogen har plass til 340 personer, fordelt på 200 på grunnplanet og 140 på galleriet, normalt fordelt med menn på grunnplanet og kvinner på galleriet.
Toraskapet står høyt opp på den avrunda østveggen, med trapp opp fra begge sider. Under dette finner man bima, et podium hvor man leser fra Tora. Prekenen holdes ved toraskapet. Teksten over bua i øst er fra 4. Mosebok 24,5: «Hvor vakre er dine telt Jakob, dine boliger Israel».
Den hebraiske innskriften over inngangen er et sitat fra Jesaja 56.7: « For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk».
Som nevnt er menn og kvinner plassert atskilt. Synagogen følger ortodoks observans, et valg som er gjort ikke fordi alle medlemmer av menigheten regner seg som ortodokse jøder, men fordi dette er det mest inkluderende. Liberale medlemmer av menigheten kan ergre seg over enkelte ting, men det er ingen ting i den ortodokse observansen som forhindrer dem i å gå i synagogen. Fra ortodoks side ville det derimot vært ekskluderende dersom man plasserte menn og kvinner sammen. Les mer …
 Bygningen sabotasjeaksjonen skjedde i, fotografert i 1953. Foto: Ukjent var en sabotasjeaksjon mot Arbeidskontoret i Akersgata i Oslo. Den ble utført av Oslogjengen den 18. mai 1944. Bakgrunnen var at årskullene 1921– 1923 skulle kalles ut til Arbeidstjenesten. På Arbeidskontoret var dataene som trengte for å kalle dem inn samlet, og dersom disse ble ødelagt ville innkallingen i det minste bli utsatt. Det var gjennom denne aksjonen at Oslogjengen ble dannet av folk med erfaring fra Kompani Linge.
Vurderingen var at en fryktet at Arbeidstjenesten skulle bli et første skritt mot å kalle ut norsk ungdom til tysk fronttjeneste. I 1944 var Tyskland i hardt vær, og trengte desperat kampføre menn ved frontlinjene i øst. Lenger opp i systemet, der ordrene om slike sabotasjeaksjoner ble besluttet, visste man også mer om planene for invasjonen i Frankrike, som fant sted mindre enn en måned senere og som la enda sterkere trykk på tyskerne. Å forpurre planene for Arbeidstjenesten var derfor av stor betydning.
Jens Christian Hauge overbrakte ordren til Gunnar Sønsteby, som tok med seg Gregers Gram og Per Mørland. Med en frist på bare noen timer gjorde de klar eksplosivene i en dekkleilighet i Kongens gate 10. Før aksjonen ble gjennomført plukket Sønstebye også opp Max Manus, som møtte de andre på Hammersborg kort tid før aksjonen. Les mer …
 Storgata har siden trikkens tidligste dager vært ei viktig sporveisgate.  Storgata 10 og 12. Foto: Nasjonalbiblioteket, ukjent fotograf (1949)  Storgata med Brugata holdeplass. Foto: Roy Olsen (2017)  Storgata med trikk SL79 133 sett østover fra Brugata hp. Foto: Roy Olsen (2009)  Storgata sett fra Nybrua ved gatas ende. Foto: Roy Olsen (2007)  Parti fra Storgata i Oslo, nær Legevakten, i april 2014. Storgata er ei gate i det sentrale Oslo, i bydelene Oslo sentrum, St. Hanshaugen og Grünerløkka. Den går i dag fra Dronningens gate ved Kirkeristen til Nybrua, og er en av byens eldste gater.
Da Storgata ble anlagt, antagelig kort tid etter at byen ble flyttet i 1624, lå den i sin helhet utenfor vollene og den egentlige by. Den var en hovedinnfartsåre fra Vaterlands bru gjennom forstadsbebyggelsen inn til Store Voldport. Gata fulgte et annet løp enn i dag. Den gikk fra Kirkeristen til krysset med dagens Brugata, og fulgte i hvert fall fra 1700-tallet det som nå er Brugata til Vaterlands bru. I denne perioden ble gata gjerne kalt Vaterlands Storgade.</onlyinclude>
Det nåværende gateløpet videre fra krysset med Brugata ble anlagt på 1700-tallet. Den var da en tilførselsvei til løkkeeiendommene i området, fram til omtrent der Hausmanns gate nå ligger. I 1827 ble den opparbeidet helt fram til Akerselva, i forbindelse med at Nybrua sto ferdig dette året. Selskabet for Oslo Byes Vel deltok i denne prosessen, både veibyggingen og beplantning langs den siste delen av veien. På dette tidspunktet fikk Brugata sitt nåværende navn og Storgata sitt nåværende løp. I 1784 hadde forøvrig området fram til Brugata blitt innlemma i byen, og området langs Storgata nord for Brugata ble innlemma i 1839.
Helt fra trikken kom til Oslo, har Storgata vært en viktig sporveisgate, og fortsatt har flere trikke- og busslinjer hovedtrasé gjennom gata. Tidligere svingte en del trikker ned Brugata, men der er det ikke lenger trikkespor.
Forstadsbebyggelsen langs Storgata ble tidlig preget av handel og håndverk. Fortsatt i dag er gata, og spesielt den sørlige delen, først og fremst en forretningsgate.
Eiendommer
| Nr.
|
Oppført
|
Type
|
Historie
|
Bilde
|
| 1
|
1899–1902
|
Doblouggården, femetasjes forretningsgård
|
Oppført for grosserer Christian Larsen, ark. Julius Johannessen Foseid. Navn etter Brødrene Dobloug, manufakturforretning fra 1901. Nå annen næringsvirksomhet. Se også Dronningens gate 40.
|
|
| 2-4-6
|
1973
|
Moderne forretningsbygg
|
Oppr. tre bondehandelsgårder, ca. 1700. Nr. 4 freda, men eksisterer ikke lenger. Nybygg 1973 til kontor og forretninger. Norges Automobilforbunds kontorer 1973–2010.
|
|
| 3
|
1700-tallet, ombygget ca. 1920
|
To og en halv etasjes forretningsgård
|
Ombygd flere ganger. Da justisråd Paul Thrane eide gården var den sentrum for Oslos musikkliv og Waldemar Thrane vokste opp her. Inngikk i løkkeeiendom. Kjøpt 1821 av Jørgen Young som bodde resten av livet. Idag bl.a DNT Oslo og Omegn og Norsk Speidermuseum.
|
|
| 5
|
1955
|
Seksetasjes forretningsgård
|
Fasade fra 1991.
|
|
| 7
|
1901
|
Femetasjes forretningsgård
|
Ar. Kristen Rivertz. Konfeksjonsfabrikken og -butikken Stor-Ko-Fa 1929–1988.
|
|
| 9
|
Ca. 1848
|
Bygård
|
Reist for kjøpmann Thomas Gjørstad
|
|
| 10a og 12
|
1933 og 1934
|
Forretningsgårder
|
Tidligere håndverkergård, Schougården, oppført 1818 for garvermester Hans Helge Schou. Nå to funksjonalistiske forretningsgårder, ark. Ole Sverre. Bygningene sto ferdig i 1933 (nr. 10 A) og 1934 (nr. 12).Innflytterlaget Sunnmøringen drev kafé i nr. 12 noen år på slutten av 1940-tallet.
|
|
| 11
|
|
Forretningsgård
|
|
|
| 13a
|
|
|
Buddhistorgansisasjonen Karma Tashi Lings samlingssenter
|
|
| 14
|
|
Østbygården, forretningsgård
|
Løveapoteket fra 1934 til 1989.
|
|
| 15
|
1886
|
Gilbogården, treetasjes gård
|
Navn etter børstefabrikant Ole Gilbo, forretningen i drift 1895–1987, senere samme år McDonald's andre restaurant i Norge.
|
|
| 17
|
1870-åra
|
Bolighus med forretninger
|
Norli bokhandel i første etasje.
|
|
| 18
|
2012-
|
Forretningsgård
|
Treetasjes bolig- og forretningsbygg fra 1881 med Carlings Magasin for herrer fra 1920-åra, jeansbutikk fra 1980. Kjøpt av Olav Thon og revet 2012. Nytt bygg på åtte etasjer og to underetasjer oppført 2016. Butikk- og kontorbygg for Riksrevisjonen.
|
|
| 19
|
|
Forretningsgård
|
|
|
| 20
|
Ca. 1900
|
Gresviggården, forretningsgård
|
Kontor- og forretningsbygg, navn etter Gresvig sykkelfabrikk som holdt til der fra 1910-åra
|
|
| 22
|
1898–1900
|
Forretningsgård
|
I en tidligere bebyggelse startet forløpeeren til Conrad Langaards tobakksfabrikk i 1849/50. Dagens bygningsmasse dekker hele kvartalet til Stenersgata. Dovrehallen lå her, idag serveringssted med samme navn.
|
|
| 21-23
|
1932–1935
|
|
Nå del av Folketeaterbygningen (Youngs gate 2). Tidligere Basarhallene, apoteket Løwen, posthus 1813–1832.
|
|
| 24
|
1700-tallet
|
Oppført som stall og driftsbygninger
|
Stallen er bevart
|
|
| 25
|
1916
|
Seksetasjes forretningsgård
|
Jugendstil, ark. Rudolf Emanuel Jacobsen. Først Olympia kino, senere Konfektionshuset og kinoen Scala Teater. Så flere konfeksjonsforretninger, pr. 2013 Edvin's. Antirasistisk Senter har sine kontorer i bygningen.
|
|
| 26
|
1898–1899
|
Femetasjes forretningsgård
|
Oppført i nybarokk for grossererne Severin Westberg og Schjerve ved arkitekt Ludwig Zapffe. Tidl. kjeglebane, trykkeri og konfeksjonsfabrikk. En rekke serveringssteder i andre etasje, først Mercur avholdskafé. Bella Napoli var her i flere tiår. Phos Foto holdt tidligere til i bygningen.
|
|
| 27
|
1837
|
|
Fasade fra 1931. Tidligere overrettsprokurator Schjødts hus, med det katolske Olavskapellet, første katolske kapell etter reformasjonen. Deretter boktrykkere. Rivningsdiskusjoner i 2010[1]. En av Oslos eldste murgårder. Nå asiatisk butikk.
|
|
| 28
|
1895
|
Fireetasjes leiegård
|
Kaffistova fra 1930-åra, Follestad & Co fra 1923, Ur & Optikk AS fra 1950-åra. Nå Gullborgen.
|
|
| 31
|
Ca. 2000
|
Forretningsbygg
|
Tidl. forretningsgård fra 1859, Fortuna Bryggeris ølhaller fra 1891, Arbeiderforeningen av 1894 fra 1890-åra. Revet 1990-åra, nybygg for Sparebank1.
|
|
| 32
|
|
Forretningsbygg
|
Gunerius
|
|
| 33
|
1938
|
Nietasjes kontorbygg
|
Tidl. Christiania tukthus, oppført 1737–1740, ark. Gabriel Bätzman, revet 1938. Nybygget fra 1938, arkitekt Egil Haanshus og G. H. Halvorsen var under okkupasjonen 1940–1945 det tyske Stadtkommandantur. Etter krigen Norges statsbaners hovedadm., nå i Prinsens gate.
|
|
| 34
|
1971
|
Gunerius
|
Kjøpesenter fra 1971, erstattet tidl. handelsbygg fra 1879 som erstattet eldre driftsbygninger
|
|
| 34b
|
Tidlig 1800-tall?
|
Toetasjes gård
|
En av gatas eldste bygninger. I andre halvdel av 1800-tallet eid av garver Charles Borgen. Gullsmed Paul Bjerke hadde forretning her fra 1960-åra.
|
|
| 36a
|
1932
|
Salgshallen, basarbygning
|
Erstattet Basarhallene ved Youngstorget da disse ble revet.
|
|
| 36b
|
|
Mangelsgården
|
Tidl. Prins Christian Augusts Minde, senere Christiania Gassverks adm.bygg, Arbeidsformidlingen, Arbeidsløses kafé og Gaasa bar, pub
|
|
| 36c
|
1883
|
Gassverksbygget
|
Administrasjonsbygg for Christiania Gasværk, reist 1883, ark. Georg Andreas Bull. Nedlagt 1978.
|
|
| 37
|
1898
|
Leiegård
|
Oppført i nyrenessanse/nybarokk, med fasader i upusset og pusset gul tegl, ark. Karl Høie og Olaf Boye. Olsens Enke hadde fra 1860-åra denne kontoradressen før flytting til Elmholt på Bestum i 1878.
|
|
| 38
|
1940
|
Blå Kors-huset, nietasjes forretnings- og kontorbygg
|
Forsamlingssal (600 plasser), Blå Kors-klinikk for rusmiddelavhengige. MiRa-senteret. Huser hovedkontoret til Mental Helse og Redd Barna.
|
|
| 40
|
1859/1959
|
Sykehus
|
Fra 1859 Krohgstøtten sykehus, fra 1900 Oslo kommunale legevakt i sykeshusets kirkurgiske avdeling, påbygg fra 1959, ark. Ø. Grimsgaard og K. Grevstad. Opprinnelig Saugbankens fattighus fra 1705.
|
|
| 42
|
1833
|
Krohgstøtten
|
Monument for statsråd Christian Krohg.
|
|
| 43
|
|
Forretningsbygg
|
Hornaas Musikk siden 1908
|
|
| 45
|
1892
|
Serveringssted og boliger.
|
Restaurantvirksomhet fra 1877, Restaurant Cordial 1928-2002. Rehabilitert i 2006, boligsameie.
|
|
| 51
|
1937
|
Åtteetasjes kontor- og industribygg
|
Funksjonalistisk stil, ark. Fritz Jordan. 10 500 m² kontorareal. Rehabilitert 2013/2014. Utleid til Oslo kommune og huser kontorene til Helseetaten, Velferdsetaten og Bydel Grünerløkka.
|
|
| 53
|
1975/
2001–2003/
2009–2010
|
Studentboliger og hotell
|
Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.
|
|
| 55
|
1975/
2001–2003/
2009–2010
|
Studentboliger og hotell
|
Stiftelsen Anker Studentbolig og Hotel, tidl. Oslo Gassverk fra 1890-åra. Gassverkets anlegg revet 1969.
|
|
Referanser
Kilder
Koordinater: 59.9147177° N 10.7515751° Ø Les mer …
Gamle Aker kirke er en treskipet romansk basilika, bygget på 1100-tallet. Kirken er Oslos eldste stående bygning, og er fortsatt i bruk som menighetskirke for Gamle Aker menighet. Kirken ligger i Akersbakken 26 på Akerryggen. Under kirken ligger Akersberget gruver som er det eldste påviselige bergverk i Norge, og verneverdige ølhaller fra 1800-tallet. Kalksteinen kirken er bygget av er hentet fra et brudd der Vår Frelsers gravlund nå ligger og fra Hovedøya.
I følge Oslo byleksikon nevnes Gamle Aker kirke første gang som fylkeskirke for Vingulmark i 1080. Dette dreier seg antagelig om en eldre kirke, muligens i tre. Dagens kirke regnes for å ha blitt påbegynt tidligst på begynnelsen av 1100-tallet, og kobles stilhistorisk til bygghytten ved Hallvardskatedralen. I Oslo Bys historie regnes fylkesordningen østafjells for først å ha blitt innført av kongemakten på 1100-tallet eller første halvdel av 1200-tallet, og det er først på 1200-tallet Aker omtales som fylkeskirke for den nordlige delen av Vingulmark, med henvisning til den eldre Borgartings kristenrett. Les mer …
 Vår Frelsers gravlund julaften 1907. Vår Frelsers gravlund er en gravlund i strøket Gamle Aker, Bydel St. Hanshaugen, Oslo, offisiell adresse Akersbakken 32. Mange kjente personer er gravlagt der, dels i en egen æreslund og dels i andre seksjoner.
Gravlunden ble tatt i bruk sommeren 1808. Den første som ble stedt til hvile der var Anna Lange Thulesius, enke etter en prest i Den norske kirke. I 1864 kom kapellet på plass. Det har blitt forandret en rekke ganger. Ettersom det er svært få nye begravelser på gravlunden har det blitt overdratt til den ortodokse menigheten Hellige Olga, som har konsekrert den som Vår Frelsers ortodokse kirke.
I 1903 ble gravlunden tatt i bruk som æresgravlund. Den første som ble lagt der var maleren Hans Gude. Noen få år etter, i 1911 var gravlunden full, og det ble bare opprettet nye gravsteder der festet hadde utløpt. I 1952 sluttet man helt å opprette nye graver, men det var fortsatt mulig å bruke familiegraver der det var plass. I senere år sluttet man å ta imot kistebegravelser på grunn av at leirgrunnen er lite egnet for slike, og det er dermed bare mulig med urnenedsettelser. Fra og med 2006 var det mulig å få opprettet nye gravsteder for urner. Den siste graven som ble opprettet i æresgravlunden er Borghild Hammerichs fra 1981, og planen er at det ikke skal komme til nye, men at den skal bevares som et kulturhistorisk minne. Les mer … |
|
|
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bydel St. Hanshaugen
|
|
|
|
|
| Mest lest
|
|
|
|
