Forside:Lillehammer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Lillehammer kommune Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer. Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest. Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen i Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene. Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Portrettfoto av Sigrid Undset. Foto: E. Rude (1932) Sigrid Undset (født 20. mai 1882 i Kalundborg i Danmark, død 10. juni 1949 på Lillehammer) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til middelalderen, ikke minst Kristin Lavransdatter. Hun markerte seg også som katolsk konvertitt. Sigrid Undset var datter av arkeologen Ingvald Martin Undset og Anna Marie Nicoline Charlotte Gyth, svigerinne til filologen Sigge Pantzerhielm Thomas og tante til arkeologen Charlotte Blindheim. Moren var fra Kalundborg, hvor også Sigurd Undset ble født. Hennes morfar var av skotsk avstamming og hadde bosatt seg her etter at han kom fra Norge som Kanselliråd. Han hadde kjøpt en gammel empiregård. Sigrid var den eldste av tre søstre, og vokste opp sammen med dem i Kristiania. Hun sto svært nær sin far, og han trakk henne aktivt inn i sitt arbeid som arkeolog. Farens innstilling til vitenskap og forskning førte til at hun tidlig utvikla en skepsis mot den til tider naive framtidstroen som prega mange, og mot alle former for populærframstillinger. Hun var bare elleve år da han døde, men han satte svært dype spor i hennes personlighet og syn på verden. Hun skildra selv forholdet til faren i erindringsboka Elleve år.   Les mer … Kristian Tollersrud rundt 1930. Foto: Norske landbrukskandidater Kristian Tollersrud (født 12. april 1885 i Fåberg, død 24. oktober 1985) var agronom. Fra 1917 til 1955 var Tollersrud styrer for Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena i Østre Toten. Han var også engasjert i husflidssaken og arbeidde mye med lokalhistorie, blant annet som en av hovedforfatterne av Totens bygdebok (bind I og III). Tollersrud var i perioden 1931-34 medlem av Østre Toten formannskap, innvalgt på Arbeiderdemokratenes liste. Han ble æresmedlem av Oppland bonde- og småbrukarlag og hadde Oppland Landbruksselskaps gullmedalje. Tollersrud vokste opp på garden med samme navn i Fåberg, som sønn av Simen Pedersen og Karen Kristiansdatter. Faren var gardbruker og utskiftingsformann.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 6. september 1927: Utsnitt av nekrolog over Johan Filseth. Johan Filseth (født 25. september 1862 i Romedal, død 5. september 1927 i Danmark) var lærerutdannet, men arbeidet lengst som pressemann. Filseth var grunnlegger og mangeårig redaktør for avisen Gudbrandsdølen på Lillehammer. Johan Filseths veg på Lillehammer er oppkalt etter han. Som Gudbrandsdølens redaktør var Filseth blant annet en solid støtte for Anders Sandvig da han rundt 1900 så smått begynte innsamlingen av gamle hus og gjenstander fra Gudbrandsdalen. Filseth kritiserte at kommunen og brennevinssamlaget nektet å ta bidra til Sandvigs museumsplaner: «Et vanskeligere folkeferd enn det som nå er til huse i Lillehammer kommunestyre, er det visst vanskelig å oppdrive».   Les mer … Frå hytta til Edvard og Anne Grimstad på Sota. Frå høgre: Edv. Grimstad, Anne Grimstad, ukjent, Trygve Steinbakke (frå Skjåk). Turiststaden Sota sæter ligg på andre sida av elva/vatnet. Foto: Ukjent Edvard Grimstad (fødd 30. mai 1886 i Skjåk, død 11. september 1955) var lærar, folkeminnesamlar og bibliotekinspektør i Oppland. Han var særleg engasjert i kulturhistoria i Gudbrandsdalen. Grimstad voks opp på garden øvre Grimstad i Skjåk, som son av Peder og Anne Grimstad. Han gjekk ut frå Elverum lærerskole i 1907 og tok eit gymnastikkurs i Oslo i 1911. Han tok òg eit teiknekurs på Hamar i 1916 og eit lærarkurs på Mysen i 1919, medan han i 1922 drog på stipendferd til Sverige og Danmark. Grimstad byrja som lærar ved framhaldsskulen i Lesja (1907-08) og var deretter tilsett ved skular i Alvdal (1908-10), Fåberg (Nordre Ål skole, 1910-11), Skjåk (1911-14) og Stange (1914-17). I perioden 1918-22 var han lærar ved Ihle skole i Vestre Toten og arbeidde seinare i Lillehammer-skulen. I 1935 vart han tilsett som bibliotekinspektør i Oppland.   Les mer … Theodor Henrik Lødrup er gravlagt på Lillehammer kirkegård. Foto: Elin Olsen (2013) Theodor Henrik Lødrup (født 1. november 1853 i Bergen, død 24. april 1921) var skolemann og lokalpolitiker. Han virket ved skoler i Kristiania, Skien og i Bergen, før han ble rektor ved Lillehammer kommunale høyere almennskole i 1900. Han satt som ordfører i Lillehammer 1912-15. Han tilhørte den framtredende Lødrup-slekten, som kom til Bergen fra Skåne med farfaren Jens Hansen Lødrup (1780-1857). Både han og sønnen Hans, Theodors far, var skipsførere. Theodors mor het Katrine Marie; også hun var født i Bergen.   Les mer … <onlyinclude> Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen. Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024) Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger. Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo. Det er også flere permanente utstillinger. «De gamle verksteder», håndverksutstilling «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie «Folkekunst fra Gudbrandsdalen» Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997. Tilknyttede institusjoner Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum. Håndverksregisteret Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett. Bilder fra Maihaugen Dagsgardsloftet, ca. 1400. Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800. Årestue fra Vågå. Setergrenda, fotografert i 1951. Telthuset til Lesja kompani, bygd ca. 1753. Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024). Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen), arkitekt Ernst Motzfeldt. Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019). Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020). Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Litteratur Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Buggeland, Tord, Jakob E. Ågotnes: Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år. Utg. Cappelen. 1987. 215 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. De Sandvigske samlingers byggesak : håndverkets hus på Maihaugen. Utg. Moestue. Oslo. 1951. 16 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn (red.): Maihaugen 100 år : evig ung : 1904-2004. Utg. Maihaugen. 2005. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn: Samlaren Anders Sandvig. Utg. Samlaget. 2004. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 75 år : 1932-2007. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 2007. 50 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Else mfl.: Veileder til "De gamle verksteder". Utg. Sandvigske samlinger. 1959. 288 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Hauglid, Anders Ole: Maihaugen : veileder til de Sandvigske samlinger. Utg. Cappelen. 1989. 63 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3. Krekling, Kirsti: Maihaugen : en historisk bildebok. Utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger. 2001. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77. Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99. Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9. 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6. 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3. 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9. 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8. Maihaugen : 1953-1956. 1957. 225 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Odden, Einar: Hyttegrenda på Maihaugen. Utg. Stiftelsen Lillehammer museum. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket. Olstad, Jan: Maihaugen og mannen som skapte den. Utg. Cappelen. 1940. 24 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Riisøen, Thale: De Sandvigske samlinger : veileder. Utg. Sandvigske samlinger. 1947. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. 1950. 76 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers farveri på Maihaugen. Utg. Emil Mostue. 1934. 35 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. De Sandvigske Samlinger. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers garveri på Maihaugen. Utg. [s.n.]. 1937. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I arbeid og fest. Utg. Tanum. Oslo. 1947. 207 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I praksis og på samlerferd. Utg. Tanum. Oslo. 1943. 189 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger, 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Schou, Alhed: De Sandvigske samlinger. Utg. Centraltrykkeriet. 1905. 60 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Stauri, Rasmus: Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Olaf Norlis Forlag. 1926. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger. 1951. 91 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1955. 115 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1960. 117 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1965. 97 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1970. 98 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Eksterne lenker maihaugen.no/ Maihaugens hjemmeside   Les mer …		Se også Bibliografi: Lillehammer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Lillehammer kommune Lillehammer kommune Fåberg ingen underkategorier Lillehammer kirkegård ingen underkategorier Lillehammer museum Maihaugen Maihaugen ingen underkategorier Vingrom ingen underkategorier   Andre artikler Kalle Løchen Martin Petersen (1806–1832) Åveitsvea (Lillehammer gnr. 59/172) Oplands-Tidende Theodor Julius Børresen Torpavegen (Lillehammer) Carl Hartun Vera Hovland Theodor Nils Dahl Coucheron Gudbrandsdølen (avis) Milorg i Gudbrandsdalen Lillehammer Sanitetsforening Lillehammer Turnforening Lillehammer pikeskole Børre Kind Dervo Johan Thorud (1904–1999) Martin Døsen (1875–1958) Johan Alfred Svendsen (1886–1954) Mejdells gate Sundgata (Lillehammer) Margrethe Grundtvig (1872—1968) Arne Hugo Stølan Erik Schjerpen Einar Ødegård Jossi Lind Knut Sandvik Colletts bru Vingrom kirke Charlotte Røhder Tvedt (f. 1971) Linn-Jeanethe Kyed (f. 1981)