Forside:Gjøvik kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Gjøvik kommune Gjøvik er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Lillehammer i nord, Østre Toten og Vestre Toten i sør og Søndre Land og Nordre Land i vest. Mot øst ligger Mjøsa, med Ringsaker på den andre siden. Dagens kommune ble opprettet i 1964 da Gjøvik by ble slått sammen med Biri, Snertingdal og Vardal. I både 1921 og 1955 hadde det opprinnelige kjøpstadsområdet blitt utvida med større arealer fra Vardal.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Peder Aalseth. Foto: Eiendomsbesiddere i Norges landdistrikter (1918). Peder Aalseth (født 8. oktober 1890 i Snertingdalen, død 1955) var gardbruker, skogeier og lokalpolitiker for Bondepartiet og Nasjonal Samling. Han vokste opp som odelsgutt på Nordre Ålset i Snertingdalen i daværende Biri herred, som sønn av Bernt Cæsar Aalseth (1860–1933) og Josefine f. Jørstad. Farsslekta hadde hatt Ålset siden 1708, mens mora Josefine var fra Aulestad i Gausdal. Etter blant annet Sem landbruksskole overtok Peder Aalseth farsgarden i 1914, som hadde ei matrikkelskyld på 30,82 mark. Eiendommen besto av omtrent 170 mål dyrka mark og 10 000 mål skog.   Les mer … En staselig inngangsportal ønsket publikum velkommen til jubileumsmessen i 1936. Foto: Mjøsmuseet Jubileumsmessen i Gjøvik 1936 markerte byens 75-årsjubileum. Gjøvik var en gang kjent for sine utstillingsmesser som viste fram hva det lokale næringsliv var gode for. Den første var i 1878, så fulgte en i 1890, 1910 og 1930. Da Gjøvik fylte 75 år i 1936, ble det arrangert en storslagen jubileumsmesse ved Hovdetjernet. Men motvilje blant potensielle utstillere holdt på å sette en stopper for planene.   Les mer … Iver Olsen. Bildet er trolig tatt omkring 1860. Foto: Ukjent Iver Olsen (født 6. juli 1804 på Biri, død 12. juli 1869 i Christiania) begynte livet som husmannssønn på Biri og endte som brukseier og bedriftsgrunnlegger i Christiania. Han ble en kjent person i hovedstadens næringsliv, og var blant annet en av de første i landet som eide en dampmaskin. Han eide også eiendommen Midtodden i Maridalen, som ble brukt som en slags fritidsbolig av familien og deres venner. Et ektepar fra Biri, Margrethe og Fredrik Christoffersen, bodde der som vertskap. I 1854 kjøpte han også en del av garden Østre Grefsen. Sønnen Iver Bredo Olsen overtok denne i 1882, og kjøpte også Vestre Grefsen.   Les mer … Hilda Julin. Foto: Mjøsmuseet Hilda (Marie) Julin (født 14. oktober 1861 på Lillehammer, død 23. desember 1926 samme sted) var fotograf. Hun virket fra 1887 til 1923 på Gjøvik, med atelier i Storgata, og på slutten av 1800-tallet drev hun også noen år i Bergen. Gjennom sin 40-årige virksomhet har hun dokumentert Gjøvik bys utvikling gjennom flere hundre bybilder av glimrende kvalitet og tusenvis av portretter og gruppebilder av høy kvalitet.   Les mer … Hasli er et småbruk i Gjøvik kommune. Stedet var opprinnelig husmannsplass under garden Ås, med navnet Åsenga, men i 1905 ble det fradelt som sjølstendig bruk, kalt Hasli. I 1950-åra besto Hasli av 10 mål jord, 15 mål annet jordbruksareal og 15 mål skau. Dette fødde to kuer, ei kvige og en gris. Det var ku på bruket til omkring 1970. Seinere har jorda blitt bortleid, og i 1990-åra var det grasproduksjon her.   Les mer … Anders Jørgensen Veum Foto: Ukjent Anders Jørgensen Veum (fødd 1836 på Kvasjord i Fyresdal, død 1932 på Bekkelagshøgda i Aker) var utdanna lærar og telegrafist, men var særleg kjent for det allsidige samfunnsengasjementet sitt. Frå 1877 til 1883 representerte han Kristians amt på Stortinget. Veum flytta fleire gonger, og han gjorde seg gjeldande over alt kor han kom. Gjøvik, Lillestrøm og heimbygda Fyresdal er blant stadene Veum virka. Han var dessutan ein av Landmandsforbundets grunnleggjarar i 1896. Privatarkivet til Veum finst i Riksarkivet.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Gjøvik kommune Bibliografi: Gjøvik kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Gjøvik kommune Gjøvik kommune Avisklipp fra Vestopland (avis) ingen underkategorier Bilder av Hilda Julin ingen underkategorier Biri Redalen Breiskallen ingen underkategorier Dalborgskolonien Paulsbergslekten (Gjøvik) Gjøvik kirkegård ingen underkategorier Hunn gravlund ingen underkategorier Hunndalen ingen underkategorier Gjøvik kommunearkiv ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Nordbyen (Gjøvik) ingen underkategorier O. Mustad & Søn ingen underkategorier Avisklipp fra Oppland Arbeiderblad ingen underkategorier Paulsbergslekten (Gjøvik) ingen underkategorier Redalen ingen underkategorier Snertingdal ingen underkategorier Sørbyen (Gjøvik) ingen underkategorier Vardal ingen underkategorier Vardal (tidligere kommune) Nordbyen (Gjøvik) Vardal Øverbygda (Vardal) Avisklipp fra Gjøviks Blad ingen underkategorier Avisklipp fra Opland Arbeiderblad ingen underkategorier Avisklipp fra Samhold ingen underkategorier Avisklipp fra Velgeren ingen underkategorier Avisklipp fra Vestopland ingen underkategorier   Andre artikler Redalen Marit Brekke Olav Nesje (1885–1970) Oscar Qvamme Biri kirke Bjørn Herberg Lars Paulsen Alseth Amundrud (Gjøvik gnr. 198) Inga Herberg Oscar Hansen (1896–1967) Einar Nesje Oluf Nilsen Baaberg Breiskallen Sportsklubb Vardal Træmassefabrik Fritjof Dæhlen Postmannsfaret O. Mustad & Søn Opplandske Luefabrikk Fredevik (villa på Gjøvik) Leia (Gjøvik) Rolf Bækkelund Anne Marie Mæhlum Hans Jensen Holmboe Erik Johansen (fotballspiller) Fridtjof Skonnord Blomhaug skole Leif Castbergs veg Nygard blindeforening Vestre Totenveg Astrid Idland