 Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane. Foto: Bjørn Dalen er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane. Les mer …
Sevald Lund (født 11. april 1852 i Skjåk i Gudbrandsdalen, død 8. juli 1925 i Kasfjord i daværende Trondenes kommune) var skomaker, smed og bonde. Han flyttet til Nord-Norge i ung alder, som så mange andre fra fjell- og dalbygdene på Østlandet på 1800-tallet. I Kasfjord ble han kjent som en foregangsmann i landbruket.Sevald Lund var sønn av Per Sevaldsen Skriden fra Lundagrenda i Skjåk (f. 1816) og hustru Marit Jonsdatter Storbråten fra grenda Bråtå i samme bygda (f. 1826). Per og Marit var brukere på plassen Skriden (Skriu) under garden Tøfte. Per var født som nummer tre av åtte barn (alle sønner) av gardbrukerparet i Nord, Sevald Sevaldsen (1786-1876) og Marit Toresdatter (f. 1792).Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til Hamn i Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed. Les mer …
 Ole Skattum Foto: Fra Totens bygdebok II (1953) Ole (O. A.) Skattum (født 30. august 1832 på Skattum i Østre Toten, død på Lysgård ved Lillo 14. april 1916) var lærer og klokker. Han vokste opp på garden Skattum i Nordlia, som sønn av gardbruker Anders Skattum. Ole Skattum, som ikke må forveksles med onkelen, treskjemakeren Ole Skattum (1799–1884) på nabogarden, ble ansatt ved Fagernes skole i Totenvika i 1862. Mens han var der, fikk han lov til å holde vikar i to år mens han gjennomgikk lærerskolen i Asker. Da han bodde i Totenvika, var Skattum også med på å ta initativ til Hjeld Brænderi, et av de små samvirkebrenneria på Toten.
Fra 1867 til 1874 var Skattum lærer og klokker i Skjåk. Han var den første læreren der med seminarutdanning. I 1868 fikk han i gang en kveldsskole som ga videreutdanning i allmennfag for konfirmert ungdom, tilsvarende det som seinere ble kalt fortsettelses- eller framhaldsskole. Skattum satt i det første forstanderskapet for Lom og Skjåk sparebank, grunnlagt i 1873. Les mer …
 Erik Rudser. Foto: Ukjent (fødd i Skjåk 17. desember 1867, død i Lom 25. august 1949) var lærar og kyrkjesongar i Lom hovudsokn i meir enn ein mannsalder. Han var ein oppglødd norskdomsforkjempar, og som skulestyreformann fekk han mykje å seie for språkskiftet til nynorsk i Lom.Han var fødd på garden Nistun Russar på Ramstadstronda i Skjåk, der foreldra var brukarar. Faren var Johannes Gregoriussen (1830-1907). Mora Marit Erlandsdotter (fødd 1834) var frå Kvåle i Skjåk. Erik var den sjette av i alt ni born. Les mer …
 Live Moen ca. 1910. Fotograf ukjent. (fødd i Lom 13. oktober 1879, død i Skjåk 1968) var arbeidar og småbrukar. Før ho gifta seg, brukte ho etternamnet Grindstuen etter ein plass under Lyngve i Vårdalen ( Garmo sokn), der familien budde ei tid medan Live var barn. Ho flytta til Skjåk da ho gifta seg, og vart buande der livet ut. Live Moen var ei av seks kvinner som stilte som kandidatar på ei rein kvinneliste ved kommunevalet i Skjåk i 1928. Les mer … | 
.jpg)
.jpg)