Wilhelm Kaarbø, far til Harstads grunnlegger Rikard Kaarbø, må regnes som en av pionerene under fremveksten av Harstad fra et ubetydelig sjøsted til handelssted og senere by.
Wilhelm Schjelderup Olsen Kaarbø (født 29. juni 1811 i Lesja kommune, død 5. april 1876 i Harstad) var gårdbruker, poståpner, dampskipsekspeditør og fiskeeksportør i Harstad. Han var gift med Martine Mikaline Simonsdatter Kildal, født 9. januar 1828, død 17. juni 1903. De hadde 10 barn, hvorav ett, Rikard Kaarbø, som med sine mange samfunnsprosjekter er regnet som Harstads grunnlegger. Dog bør det nevnes at den unge Rikard arvet en veldrevet gård og en betydelig forretningsvirksomhet etter faren.
Fire av Wilhelm Kaarbøs sønner ble også dampskipsekspeditører. Rikard Kaarbø i Harstad, Ole Kaarbø i Svolvær og Wilhelm Kaarbø i Kabelvåg. Den fjerde, Mikal Kaarbø, ble ekspeditør i Henningsvær. Han avløste sin onkel (bror av WK), Erik Olsøn Kaarbø, som hadde kommet til Henningsvær allerede ca 1850.
Wilhelm Kaarbø er gravlagt på Trondenes, mens Martine Mikaline er gravlagt på familiens gravsted på Kaarbøgården. Dette gravstedet ble opprettet etter Wilhelms død. Les mer …
Gravsteinen til Ole E. og Ingeborg Nørstebø, Lesjaskog kyrkjegard. Foto: Jan Harald Eide (ca. 2005)
Ole Erlandsen Nørstebø (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på Lesja. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under Nørstebø i Kjøremsgrende. [1] Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket Lund under Plassen på Lesjaskogen, som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906. Les mer …
Bjorli stasjon 1922 Foto: Anders Beer Wilse Frå Bjorli da eg var ti år Eg har ikkje noko klart bilde av meg som barn. Eg har ikkje spurt så mange heller; kven ønskjer å høyre den fulle sanninga? Syster mi er sju år eldre enn meg, så eg vaks nok opp som eitslags einebarn, med ei beskyttande mor og ein far som hadde meir enn nok å gjera i arbeidet sitt. Denne organiseringa var nok heilt vanleg først på 1950-talet, mor tok seg av meg og hus og heim, far arbeidde på butikk og kontor. Men når det skulle vera skirenn fekk vi låne kontoret til far. Vi fekk papplater og hyssing, blyantar, og startnummer vart laga i lange seriar. Far min var styrar på Bjorli Landhandel. Butikken låg ved riksvegen, eit steinkast frå Bjorli stasjon. Vi budde i andre etasje over butikken. Les mer …
Hanna Th. Flittie Foto: Ukjent Hanna Th. Flittie (fødd 7. desember 1863 på Flitti i Lesja, død 12. februar 1932) vart innvald som fyrste kvinnelege medlem i Lesja heradsstyre i 1904. Ho var dotter av Thrond T. Flittie (1815–1881) og Anne Olsdtr. f. Hauje (1823–1913),
Hanna gjekk lærarskule i Klæbu, men kom ikkje til å arbeide i skulen. Ho starta i staden med handelsverksemd, og bygde seg butikklokale ved riksvegen ovafor heimgarden, Flittibue. Attåt butikken hadde ho ein liten jordveg og eit par kyr, som ho fødde dels med høy ho tok i mot i byte med handelsvarer. Ei rekneskapsbok etter ho syner òg at ho dreiv med fehandel. Les mer …
Bjorli jernbanerestaurant, interiøret, i 1929
Bjorli jernbanerestaurant vart bygd på Bjorli stasjon på Raumabanen i 1927. Det var ein staseleg bygning med plass til 700 gjester. Målgruppa var turistar som kom med turistskip til Åndalsnes og så kom opp med toget til Bjorli for så å få noko å forfriske seg på der før dei returnerte. Det var Norsk spisevognselskap som dreiv restauranten.
Dotter til stasjonsmeisteren på Bjorli i åra 1930-36 har fortald om desse turistane og opphaldet deira:
«Det surret i flere tungemål og det var virkelig festlig mens det stod på, og mange av bygdas kvinner var med og hjalp til med servering o.l. Oppholdet kunne dreie seg om et par timers tid, og da tok de seg gjerne en tur oppover moen til Storhaugen hvor de plukket blomster, lyng og kjerringris.»
|
|
Les mer …
|