 «Paa Snertingdal prestegaard 1918». Kapellan Bjerkeseth på motorsykkelen han brukte i Snertingdalen. I sidevogna sitter familiemedlemmer. Bak er kona med barna Erik og Marie. Foto: Privat. (født 14. mars 1880 i Øre herred på Nordmøre, død 1969) var prest. Han virka på Karlsøy i Troms og flere steder på Østlandet, blant annet i Snertingdalen, Modum og Skedsmo. Bjerkeseth var også en ivrig fotograf. Bjerkeseth var født i Øre, i nåværende Gjemnes kommune, som sønn av gardbruker Erik Bjerkeseth og Kari f. Istad. Han studerte først ved lærerskolen i Levanger; i folketellinga for 1900 er han titulert som «Seminarist». Seinere gikk han middelskolen og gymnaset på Hauges Minde i Kristiania, før begynte han å lese teologi ved universitetet. Våren 1909 tok han embetseksamen med karakteren «Kan vel faa laud». Les mer …
Krigsminnesmerker i Gjøvik. I Gjøvik kommune finnes ei rekke minnesmerker om andre verdenskrig. Minnesmerkene kan deles inn i statuer, bautaer, plaketter, gravminner og veinavn. De mest kjente er en bauta på Lindbakken i Hunndalen og en statue i Minneparken i Gjøvik sentrum. 7. juni 1947 ble krigsminnesmerket i Gjøvik sentrum avduket av daværende biskop Kristian Schjelderup. Nic. Schiøll har laget monumentet i granitt, som består av en statue av to mannspersoner samt en minnetavle. Under overskriften «De ga sitt liv for fedrelandet» er her listet opp 20 personer, 19 menn og 1 kvinne som mistet livet under andre verdenskrig. Den ene kvinnen er Ruth Jaffe; familien Jaffe på fem personer mistet livet i Auschwitz i 1942. På minnesmerket står det at «Gjøviks borgere reiste minnet»; Gjøvik Bys Vel og Gjøvik kommune var også delaktige i at den ble satt opp. Les mer …
 Samholdgården i Trondhjemsvegen på Gjøvik (1948). var ei avis som ble utgitt på Gjøvik fra 1885 til 1998. Avisa kom også ut under navna Samhold/Velgeren, SV og Vestopland. Avisa holdt først til i Strandgata, men flytta seinere til Trondhjemsvegen. Samhold hadde også et stort trykkeri, visstnok det største på Vestopplanda rundt første verdenskrig. Bladet ble grunnlagt av Johan Enger, ivrig Venstre-mann og skyttergeneral. Enger var også en av de sterkeste forkjemperne for jernbaneutbygging nordover fra Kristiania. Engers blad ble raskt det største i amtet, og hadde etter få måneder rundt 1000 abonnenter. Samhold var fra starten mer radikal enn konkurrenten Gjøviks Blad, som også påberopte seg å være ei Venstre-avis. Samtidig var ikke Enger mer radikal enn at han syntes Johan Castberg og Arbeiderdemokratene sto for langt til venstre i det politiske landskapet. I 1904 starta da også «demokratene» sin egen avis på Gjøvik, Velgeren. Johan Enger var redaktør av Samhold helt til 1912. Les mer …
 Kasper Andresen (ukjent fotograf) (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg. Les mer …
Inger og Solveigs sykkeltur i 1959: Sommeren 1959 hadde Solveig og jeg bestemt oss for å dra på skikkelig ferietur. Vi hadde spart litt av den beskjedne lønna vi fikk utbetalt som butikkmedarbeidere, slik at vi fikk råd til å betale det første avdraget på sykler. Vi gikk til Alb. Amundsens Sportsforretning i Storgata i Gjøvik, og spaserte ut med hver vår flunkende nye DBS-sykkel, Solveig med rød halvballongsykkel og jeg med blå. Vi hadde flere måneder foran oss med avbetalingskrav, men det skulle vi klare!
Turen startet 28. juli og målet var Stavern. Oppakningen var tung, tunge gammeldagse soveposer og hvitt pyramidetelt og klær for både sol og regn, pluss litt mat.
Turen gikk først opp den tunge Vardalsåsen og over til Randsfjorden. Ferja tok oss over til Vestsida og vi syklet vestsidevegen sørover. Første natta camperte vi ved Randsfjorden.
Neste natt var vi på en campingplass ved Tyrifjorden, Sundvollen, og tredje dag gikk ferden langs Tyrifjorden. Etter hvert nådde vi Drammen, her foreviget vi Bragernes kirke. Les mer …
| 
