Forside:Lillehammer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Lillehammer kommune Lillehammer kommune ligger i Innlandet fylke, og omfatter byen og administrasjonssenteret Lillehammer med omland. Kommunen ble opprettet i 1837, og i 1842 fikk Lillehammer status som kjøpstad. Dagens grenser ble til i 1962, da Fåberg kommune ble slått sammen med Lillehammer. Kommunen ligger ved Mjøsas nordende nedenfor Gudbrandsdalen, og strekker seg på begge sider av innsjøen. Den grenser til Øyer i nord, Ringsaker i sørøst, Gjøvik i sør, Nordre Land i sørvest og Gausdal i vest. Utenfor Lillehammer by er kommunen preget av jordbruksdistrikter med tett befolkning. Etter Lillehammer er det største tettstedet Jørstadmoen/Fåberg. I Lillehammer har industriens betydning blitt mindre, mens handels- og servicenæringer har blitt viktigere. Byen er arbeidssted for svært mange innbyggere i nabokommunene. Lillehammer var vert for de 17. olympiske vinterleker i 1994.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Anne-Cath. Vestly fotografert i sitt hjem i Nøklesvingen 30 på Bøler i Oslo i 1963. Foto: Rigmor Dahl Delphin/Oslo Museum. «Lønnebo» på Jessheim i Ullensaker, hvor Anne-Cath. Vestly bodde fra 1928 til 1931. Foto: Leif-Harald Ruud (2023) Anne-Catharina (Anne-Cath.) Vestly (født Schulerud 15. februar 1920 på Rena i Åmot kommune, død 15. desember 2008) var skuespiller og forfatter, kjent for sine fortellinger for barn gjennom radio, fjernsyn og tallrike bokutgivelser. I 1957 kom første bok om Mormor og de åtte ungene, med Åtte små, to store og en lastebil. Da fortellingene senere ble filmet, var det med Anne-Cath. Vestly selv i rollen som mormor. Mellom 1963 og 1968 spilte Anne-Cath. Vestly sammen med Alf Prøysen i barnetv-serien Kanutten og Romeo Clive. Senere fulgte barnetimer og bokserier om blant andre Knerten og Lillebror, Aurora, Guro, Kaos og Ellen Andrea. Med bøkene om Aurora og Guro introduserte Anne-Cath. Vestly både drabantbyliv og ulike familieformer og samlivsmodeller i fortellingene. Hun ga ut bøker helt til begynnelsen av 2000-tallet.   Les mer … Carl Crøger. Foto: Ukjent. Faksimile fra Bilen i Ottadalen 30 år.(1950) Carl Crøger (født 13. mars 1872 i Fitjar, død 27. januar 1954 i Oslo) var veiingeniør. Han var sønn av sogneprest J. C. T. Crøger og Johanne Marie f. Heidenreich. Etter Trondhjems tekniske læreanstalt i 1891 tok han også Technische Hochschule Dresden i 1895. Etterpå ble Crøger ansatt i Statens vegvesen. I 1895 ble han assisterende ingeniør i Oppland (Kristians amt). I 1900 bodde han med familie i Gjøvik. I 1900 ble han forfremmet til avdelingsingeniør, og flytta til Røykenvik, Brandbu kommune på Hadeland. Fra 1916 til pensjonsalder i 1942 var han overingeniør, og bodde i Lillehammer.   Les mer … Charlotte Barth. Trolig er det søsteren Inger som har tatt bildet. Foto: Josephine Grundseths efterfølgere (Charlotte og Inger Barth) (omkr. 1883) Charlotte Barth (født 1. januar 1862, død 2. mars 1940) var fotograf på Lillehammer fra 1870 til ca. 1889. Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Böckmann Barth (1822-92) og Adelaide Magdalene Lange, søster av Inger Barth og Adelaide Barth (Ulla). Hun ble gift 28.5.1889 med cand. pharm. apoteker Johan Ernst Berg Prytz (1857-). Utdannet sammen med søsteren Inger hos Josephine Grundseth, overtok sammen med henne Grundseths Atelier (sannsynligvis mellom 1870 og 1880). Portrett signert «Josephine Grundseths Efterfølgere» datert 1883 i Gamle Bergen Museum.   Les mer … Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet. Foto: Ukjent/Maihaugen (1908) Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange. Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie). Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman Anker på Sagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen.   Les mer … Kristian Stensmyren (født 26/9 1892, død 21/12 1978) var en kurvmaker fra Ytterkollen på Nedre Eiker. Kurvmakerverkstedet hans, som i dag befinner seg på Maihaugen, var det største i Buskerud. Hører du til blant dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en «arbeidsplass» med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten og svenneprøven hans fra 1921. Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i «De Sandvigske samlinger» på Maihaugen.   Les mer … <onlyinclude> Garmo stavkirke fra ca. 1200 er flyttet til Maihaugen. Bygningene på Bjørnstad gård ble flyttet fra Vågå til Maihaugen mellom 1908 og 1913. Foto: Leif-Harald Ruud (2024) Maihaugen er et friluftsmuseum på Lillehammer. Det ble grunnlagt som De Sandvigske Samlinger av Anders Sandvig i 1887. Han samlet på gjenstander fra norsk bondekultur, og begynte etterhvert å kjøpe opp gamle bygninger fra Gudbrandsdalen. Den 2. mai 1904 åpnet museet på Maihaugen etter at samlingen hadde blitt kjøpt opp av Selskapet for Lillehammer bys vel. Det er det største friluftsmuseet i Norge, og var det første museet som flyttet og gjenreiste hele gårdstun og ikke bare enkeltbygninger. Friluftsdelen består av tre områder: «Bygda» har hus og tun fra bygder i Gudbrandsdalen, særlig fra 1700- og 1800-tallet, men også noen eldre bygninger. En av de mest kjente er Garmo stavkirke fra omkring år 1200. «Byen» har hus fra Lillehammer, fra tidlig på 1800-tallet frem til 1950-årene. Et stasjonsmiljø er også gjenskapt med bl.a. et damplokomotiv og to jernbanevogner med teakkledning. «Boligfeltet» er det nyeste området, og viser eneboliger fra åtte tiår på 1900-tallet samt et eksperimenthus. Siste tilvekst til denne delen av samlingen er Dronning Sonjas barndomshjem, en funkisvilla som tidligere lå i Tuengen allé på Vinderen i Oslo. Det er også flere permanente utstillinger. «De gamle verksteder», håndverksutstilling «Langsomt ble landet vårt eget», Norges historie «Folkekunst fra Gudbrandsdalen» Postmuseet ble innlemmet i Maihaugen i 2003. Det er en posthistorisk utstilling i Postgården i «Byen», en postvogn i toget som er oppstilt der og utstillingen «Norske frimerker». I 2016 ble Norges Olympiske Museum flyttet til Maihaugen fra Håkons hall på Lillehammer, hvor det hadde hatt tilhold siden 1997. Tilknyttede institusjoner Flere institusjoner er tilknyttet Maihaugen: Norsk handverksutvikling, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad, Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk og Norges Olympiske Museum. Håndverksregisteret Håndverksregisteret er en nasjonal institusjon underlagt Maihaugen. Registeret er en løpende oversikt over håndverkere og husflidsutøvere som representerer fagkunnskap og tradisjon. Arkivet er ment som et servicetilbud til folk som søker veiledning om gamle håndverkstradisjoner og nålevende håndverksutøvere. Katalog over registeret er under utarbeiding, og databasen vil etterhvert bli gjort tilgjengelig på internett. Bilder fra Maihaugen Dagsgardsloftet, ca. 1400. Lensmannsstua fra Jevne, ca. 1800. Årestue fra Vågå. Setergrenda, fotografert i 1951. Telthuset til Lesja kompani, bygd ca. 1753. Setermiljø på Maihaugen med Mjøsa i bakgrunnen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Hus fra henholdsvis 1915 (til venstre) og 1920-årene i boligfeltet på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2024). Barndomshjemmet til Dronning Sonja (Sonja Haraldsen). Huset sto opprinnelig i Tuengen allé i Oslo, men er flytta til Maihaugen. Foto: Trond Nygård (2019). Gatemiljø fra Lillehammer i gamle dager rekonstruert på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2020). Postkontor med gammel postbil på Maihaugen. Foto: Leif-Harald Ruud (2013). Litteratur Astrup, Edle: De Sandvigske samlinger : kortfattet fører. Utg. De Sandvigske samlinger. Lillehammer. 1932. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Buggeland, Tord, Jakob E. Ågotnes: Maihaugen : De Sandvigske samlinger 100 år. Utg. Cappelen. 1987. 215 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. De Sandvigske samlingers byggesak : håndverkets hus på Maihaugen. Utg. Moestue. Oslo. 1951. 16 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn (red.): Maihaugen 100 år : evig ung : 1904-2004. Utg. Maihaugen. 2005. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Engen, Arnfinn: Samlaren Anders Sandvig. Utg. Samlaget. 2004. 220 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 50 år : De Sandvigske samlingers venner, 1932-1982. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 1982. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Gode venner gjennom 75 år : 1932-2007. Utg. De Sandvigske samlingers venner. 2007. 50 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Else mfl.: Veileder til "De gamle verksteder". Utg. Sandvigske samlinger. 1959. 288 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: De Sandvigske samlinger : veileder til håndverksavdelingen. Utg. De Sandvigske samlingers håndverksavdeling. 1949. 128 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Grieg, Sigurd: Vi bygger museum : historien om De gamle verksteder på Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlingers styre. 1959. 68 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Hauglid, Anders Ole: Maihaugen : veileder til de Sandvigske samlinger. Utg. Cappelen. 1989. 63 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jacobsen, Gaute, Hans-Jørgen Wallin Weihe (red.): Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Hertervig akademisk. 2012. 323 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Johnsen, Oscar Albert: «Festtale på Maihaugen 17. august 1930». I:Heimen, b. III, s. 1–3. Krekling, Kirsti: Maihaugen : en historisk bildebok. Utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger. 2001. 45 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Kristensen, Stian: «Anders Sandvig og Maihaugen. En skisse». I: Heimen, b. XI, s. 68–77. Kristensen, Stian: «De Sandvigske Samlinger i historieundervisningen». I: Heimen, b. III, s. 22–26 og 88–99. Maihaugen. Utg. De Sandvigske samlinger. 1950/52-. ISSN 0333-0974 1998: -hjemme best. Red. Kåre Hosar mfl. 136 s. ISBN 82-90241-31-3. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2001: I praksis og på samlerferd. Red. Else Braut og Tord Buggeland. 181 s. ISBN 82-90241-42-9. 2005: Maihaugen 100 år - evig ung. 1904-2004. Red. Arnfinn Engen. 220 s. ISBN 82-90241-49-6. 2006: Den postale reisetjenesten 1838-1991. Red. Helge Sognli. 117 s. ISBN 978-82-90241-56-3. 2007: Festskrift. Jon Bojer Godal 70 år. Norsk handverksutvikling NHU 20 år. Red. Eivind Falk. 249 s. ISBN 978-82-303-0805-9. 2008: Skjulte skatter. Red. Åge Dalby. 143 s. ISBN 978-82-90241-64-8. Maihaugen : 1953-1956. 1957. 225 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Odden, Einar: Hyttegrenda på Maihaugen. Utg. Stiftelsen Lillehammer museum. 2021. Digital versjon på Nettbiblioteket. Olstad, Jan: Maihaugen og mannen som skapte den. Utg. Cappelen. 1940. 24 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Riisøen, Thale: De Sandvigske samlinger : veileder. Utg. Sandvigske samlinger. 1947. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. 1950. 76 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. D. Stribolts efterfølger. 1907. 304 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 2. utg. Utg. Stribolts forlag. Lillehammer. 1934. 267 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Johnsen, Arne Odd i Heimen, b. IV, s. 139–141. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlinger i tekst og billeder : fra ættegården til husmannsplassen : et bidrag til Gudbrandsdalens kulturhistorie. Utg. Cappelen. 1928. 271 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Melding: Sollied, P.R. i Heimen, b. II, s. 316–318. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers farveri på Maihaugen. Utg. Emil Mostue. 1934. 35 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. De Sandvigske Samlinger. 1974. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: De Sandvigske samlingers garveri på Maihaugen. Utg. [s.n.]. 1937. 39 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I arbeid og fest. Utg. Tanum. Oslo. 1947. 207 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: I praksis og på samlerferd. Utg. Tanum. Oslo. 1943. 189 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Ny utg. Maihaugen, De sandvigske samlinger, 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Seterliv og seterstell : Maihaugens setergrend : et bidrag til de gudbrandsdalske setrers historie. Utg. Tanum. 1942. 275 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Sandvig, Anders: Vår gamle bondebebyggelse : hva Maihaugen forteller. Utg. [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag. 1947. 64 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Schou, Alhed: De Sandvigske samlinger. Utg. Centraltrykkeriet. 1905. 60 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Stauri, Rasmus: Anders Sandvig og Maihaugen. Utg. Olaf Norlis Forlag. 1926. 84 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Valen-Sendstad, Fartein: De Sandvigske samlinger : veileder til friluftsmuséet. Fem årganger. 1951. 91 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1955. 115 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1960. 117 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1965. 97 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. 1970. 98 s. Digital versjon på Nettbiblioteket. Eksterne lenker Maihaugens hjemmeside   Les mer …		Se også Liste over artikler om Lillehammer kommune Bibliografi: Lillehammer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Lillehammer kommune Lillehammer kommune Fåberg ingen underkategorier Lillehammer kirkegård ingen underkategorier Lillehammer museum Maihaugen Maihaugen ingen underkategorier Vingrom ingen underkategorier   Andre artikler Marie Jørstad (1833–1923) Lillehammer kirke og kirkegård Maihaugen OL på Lillehammer 1994 Amtmann Sommerfeldts gate Storgata (Lillehammer) Alvilde Torp Anna Kirsti Ryntveit Lillehammersangen Birkebeinerrittet Charlotte Barth Leif Solberg Inger Barth Hans Engebretsen Mesna Foto Kolbjørn Berger Christiansen Einar Bredal Lødrup Nils Evensen Knut Sandberg Thorstein Lunde Carl Corwin Anna de Flon Ludvig Andersen Kristian Ree Mathiesens gate (Lillehammer) Helge Skoug sr. Polmar Aasvestad Nikolai Lauritz Hesselberg Grønstad Sigurd Kjernlie Didi Sunde (1895–1972)