Forside:Oppland

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Oppland Oppland var et fylke som grenset mot Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Den 1. januar 2020 ble det slått sammen med Hedmark til nye Innlandet fylke. De to kommunene Jevnaker og Lunner ble samme dag overført til Viken fylke, og ved oppløsninga av Viken ble de liggende i Akershus. Det var et innlandsfylke, og landets eneste som verken hadde grense til hav eller annet land. Frem til 1919 var fylkets navn Kristians amt. Fylket består av de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene). Opplandene var fra gammelt av navnet på området innenfor («ovenfor») Viken. Omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland).   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver. Foto: Oslo Museum Worm Hirsch Lund (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører.   Les mer … Erik Strand. Foto: Stortingsarkivet Erik Strand (fødd 12. oktober 1877 i Nord-Aurdal, død 7. juni 1945) var ein lensmann og politikar frå Nord-Aurdal i Valdres. Han var ordførar i Nord-Aurdal 1920-1926 og sat på Stortinget for Bondepartiet 1931-1933. Som lensmann i Nord-Aurdal vart han utnemnt i statsråd til å leie administrasjonsstyret i Torpa kommune, då ho gjekk konkurs i 1929. Fordi han ikkje ville gå inn i NS, vart han i 1941 avsett som lensmann.   Les mer … Johs. Myhren ca. 1940 Foto: Ukjent fotograf Johannes «Johs.» Myhren (født 22. mars 1915 i Sør-Fron, død 28. april 2011 på Lillehammer) var filolog og skolemann. Fra 1959 til 1982 var han ansatt ved Gudbrandsdal offentlege landsgymnas på Vinstra, han var skolens rektor 1976-82. Johs. Myhren hadde mange verv i skoleverket og i Norsk Lektorlag. Han var også engasjert i idrett, særlig i fotballadministrasjonen i Gudbrandsdalen. Som pensjonist var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. På sine eldre dager bidrog han også med opplysninger om Nasjonal Samlings arbeid under krigen. Myhren var en betydelig NS-aktivist, noe han seinere var åpen om.   Les mer … Tårnvillaen, Sigurd Solheims veg 4 på Gjøvik. Foto: Pål Kjelstad (2012) Tårnvillaen, offisielt kalt Villa Solhaug, er en av de mest kjente villaene på Gjøvik. Den ligger på Kirkeby, med adressa Sigurd Solheims veg 4. Det var Alf Mjøen som fikk satt opp bygningen. Han kjøpte gården Øvre Kirkeby i 1900, og allerede året etter skilte han ut tomta til Tårnvillaen (gnr. 62/5; seinere ble gnr. 62/20 skilt ut som tilleggstomt). Han fortsatte å dele opp gården Øvre Kirkeby til småbruk og bygde hus på dem før han solgte både villaene og småbrukene. Alf Mjøen hadde eget sagbruk og trevarefabrikk på denne tida. Tårnvillaen er sannsynligvis tegna av Hjørdis Grøntoft, en av Norges første kvinnelige arkitekter.   Les mer … Gerson og sonen Samuel under slåttonna sommaren 1939. Foto: ukjent Gerson Karpol (f. 27. januar 1865 i noverande Litauen; d. 1947), òg skrive Gerson Karpel og Gernos Karpol, var ein litauisk-fødd, jødisk handelsmann og gardbrukar som kom til Norge i 1890-åra og er nemnt i Den israelitiske menigheds protokoll i 1897. Under anleggstida til Raumabanen frå 1913 av dreiv Gerson ein butikk i Verma øvst i Romsdalen. Frå 1918 til andre verdskrigen dreiv han og familien eit gardsbruk på Harpefoss i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Gerson og kona Jette overlevde krigen, men tre av borna deira vart deporterte og drepne av nazistane vinteren 1942/43. Gerson og Jette døydde i 1947 og vart gravlagde på Helsfyr gravlund i Oslo.   Les mer … Kristian Nyjordet. Foto: Hilda Julin Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet. I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad. Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer … David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner). David Seierstad (født 12. februar 1867 i Østre Toten, død 13. april 1953) var en storbonde, politiker og organisasjonsmann fra Østre Toten. Historikeren Jostein Nerbøvik har karakterisert bonden på Bortigarden Serstad som en god, gammaldags agrarpatriot. «Vi må være i våre bygder, sa han støtt. Hvor skal vi ellers være?» På 1890-tallet var han en av stifterne av Landmandsforbundet, det seinere Norges Bondelag. David Seierstad var under gjeldskrisa på 1930-tallet formann for Bygdefolkets krisehjelp, og en sterk talsmann for organisasjonens samarbeid med Vidkun Quisling. På Toten var han kjent som Dave Serstad. Blant tilhengerne i bondemiljøet gikk han ofte under navnet «kong David».Han var sønn av gardbruker Hans Enge Seierstad (1831-?) og Berte Marie f. Fæstad Seierstad (1837-?). Faren hadde kjøpt Serstad i 1859. Da han i 1869 også kjøpte innåt nabogarden Sotstad, ble David Seierstad odelsgutt på en av de største jordbrukseiendommene på Toten, på nærmere 40 skyldmark.   Les mer … Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken Foto: Pål Kluften. Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen.   Les mer …		Sjå óg Bibliografi: Oppland Historielag i Oppland   Kategoriar for Oppland Oppland Dovre kommune Dovrefjell Drammensvassdraget Etnedal kommune Forfatternett Oppland Fron Gausdal kommune Gjøvik kommune Gjøvik og Toten Gran kommune Gudbrandsdalen Hadeland Jotunheimen Land Lesja kommune Lillehammer kommune Avisklipp fra Lillehammer Tilskuer Lom kommune Mjøsa Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Nordre Land kommune Oslomarka Ringebu kommune Sel kommune Skjåk kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sør-Fron kommune Toten Valdres Vang kommune Vestoppland Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vågå kommune Østre Toten kommune Øyer kommune Øystre Slidre kommune   Andre artiklar Hendingar i Lesja 9. april - 2. mai 1940 Liste over artikler om Dovre kommune Drammenselva Fisketretjerna (Eiker) Aurdal prestegjeld Anne Marie Meyer Steinset (Etnedal gnr. 31) Torgeir Magistad Morten Sangvik Eigil Steinsfjord Magnus Brostrup Landstad (1802–1880) Ellisif Rannveig Wessel Lars Peter Petersen Aulestad John Hemsing Lars Jensen (1784–1852) Hans Sverre Sommerfeldt Hans O. Eger Café Chaplin Arnvid Førde Gjøviks Blad Belvedere (Gjøvik) Gjøvik sjukehus Haugland (Gjøvik) Stenslivegen 99 (Gjøvik) Klara Haugom CC Gjøvik Hunnsjordet Hans Volckmar Paul Paulsbergs rokkeproduksjon