Forside:Østre Toten kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres) KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre TIDLIGERE KOMMUNE: Jevnaker • Lunner Om Østre Toten kommune Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol. Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Martin A. Andersen. Maleri som er gjengitt i Totens bygdebok II (1937). Martin Adolf Andersen (født 17. januar 1844 i Kolbu i daværende Vestre Toten kommune, død 1927 i Østre Toten) var brennevinskontrollør, gardbruker og ordfører i Østre Toten (1878-93) og stortingsmann for Kristians amt (1889-91). Sammen med redaktør Johan Enger på Gjøvik var Andersen den fremste talsmannen for å få bygd Gjøvikbanen. Han ble imidlertid beskyldt for å vingle i alle retninger for å samle politisk støtte til dette prosjektet, og dette realiserte i Bjørnstjerne Bjørnsons nidvise:   Les mer … Det andre Grop-bildet som Per P. Ravnsborg tok i 1914. Stuggua står fortsatt (2011), men uthusa er borte. Beitet i Gropen 9. mai 2011. Sauen går foreløpig på kulturbeitet ovafor. Foto: Trond Nygård Gropen og Sørli er to tidligere sjølstendige småbruk i Nordlia (Østre Toten), som sia 1983 har vært drevet som ett bruk. Gropen hadde gnr. 138, bnr 6, mens Sørli hadde gnr. 138, bnr. 13. Eiendommen har i 2010 ca. 29 mål dyrka jord og 11 mål skau/beite. I Gropen/Sørli er det sauer, og jorda brukes til grasproduksjon for disse. Gropen var opprinnelig husmannsplass under storgarden Askjum, men ble fradelt som sjølstendig bruk i 1898. I 1904 fikk Hans Børrehaug skjøte på bruket fra Anton Alfstad, som da hadde Askjum. Alfstad solgte store deler av enga og skauen til nyoppretta småbruk. I 1919 ble Sørli fradelt Gropen, og dermed ble enda ett nytt bruk ble bygd opp. I 1981 kjøpte Arvid Elvsborg Sørli, men bare to år seinere ble han også eier av Gropen. To bruk ble igjen ett, slik situasjonen var før 1919.   Les mer … Familiegraven til Johnsrud på kirkegarden i Totenvika. Foto: Inger Lise Willerud (ca. 2007) Ole (Håkensen) Johnsrud (født 31. januar 1890 i Østre Toten, død 3. mai 1940 i Fall i Søndre Land) var underoffiser og lærer i Vestre Toten. Ole Johnsrud ble skutt av tyske vakttropper i 1940.   Les mer … Skeies gravstein på kirkegarden i Totenvika. I riksmålsbygda Østre Toten var Skeie «lærar og klokkar». Foto: Inger Lise Willerud (2007) Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911, etter først å ha gått jordbruksskole. Skeies første lærerjobb var i hjembygda Vang (1911-13) og var deretter ved Østsiden skole i Hof i Solør (1913-19). Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke. Som pensjonist engasjerte Skeie seg i lokalhistorien i Totenvika, blant annet gjennom å skrive ned livsminnene til Julie Sandbakken (1863-1961).   Les mer … Treskje gjort på Skattum i Nordlia. Foto: Evy Valdresstuen (2010) Treskjemakerne på Toten hadde si storhetstid i andre halvdel av 1800-tallet. Flere titalls personer var da sysselsatt med å gjøre treskjeer, og Toten var regna som landets ledende distrikt for denne produksjonen. De fleste skjemakerne holdt til i grenda Nordlihøgda og tilgrensende deler av Vestre Toten, den gamle Fjellsmarka. Bonden Ole Skattum regnes som foregangsmannen. Samfunnsforskeren Eilert Sundt skreiv en hyllest til Ole Skattum og de andre skjemakerne i boka Om husfliden i Norge.   Les mer … Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja. Foto: Svein Riste (2006) Nordlia er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012). Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Østre Toten kommune Bibliografi: Østre Toten kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Østre Toten kommune Østre Toten kommune Balke kirkegård ingen underkategorier Bilder av Berg & Berg ingen underkategorier Hoff kirkegard (Østre Toten) ingen underkategorier Kapp ingen underkategorier Kolbu ingen underkategorier Lena ingen underkategorier Lensbygda ingen underkategorier Mjøsmuseet Bilder fra Mjøsmuseet Nordlia Askjum (Østre Toten) Breili Haug (Nordlia) Kallrustad Nordlia kirkegard Skattum (Østre Toten) Nordlia kirkegard ingen underkategorier Skreia ingen underkategorier Skreiabanen ingen underkategorier Skreien (Østre Toten) ingen underkategorier Starum ingen underkategorier Totenvika Totenvika kirkegard Totenvika kirkegard ingen underkategorier Totenåsen ingen underkategorier Østlia ingen underkategorier Østre Toten kommunearkiv ingen underkategorier   Andre artikler Lønstad (Østre Toten gnr. 113/4) Ole Olsen Skullerud Magda Hanestad Marion Arntzen Mell-Rustad (Østre Toten gnr. 104) Karen Helga Rårengen Lars Evensen Spanien Syljulien gartneri Daniel Jonsen Nygard Kolbu stasjon Tronset (Østre Toten gnr. 232) Flaterud (Østre Toten gnr. 298) Sørlien (Østre Toten gnr. 307) Østre Bjørke (Østre Toten gnr. 263) Gardlaushagen (Østre Toten gnr. 265) Nils Skramstad Evangsgutua Toten kornsilo Børre Morthoff Hans Bjerregård Håjen (Østre Toten gnr. 185) Johannes Larsen Malerbakken Gunder Halvorsen Skramstad Ingrid Holmstad Hans Opsahl (1910–1984) Marius Opsahl (1912–1986) Majer (Østre Toten gnr. 197/1) Mjøsmuseet Låven på Steinberg (amtmannsgard i Vestre Toten) Nordlia kirke