Hans H. Sethne, Totens bygdebok.
Hans H. Sethne (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880.Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole. Les mer …
Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent. Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum) </onlyinclude>
Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).
Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:
- Jens Kristian (f. 1902)
- Herborg (1903-98)
- Aagot Helene (f. 1905)
Karriere
Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang. Foto: Familiealbum
Fauchald ble cand. jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>
I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»
Bosteder
Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.
Kilder og litteratur
Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo. (2013)
Eksterne lenker
Olga og Mads Oppegaards gravstein i Totenvika. Foto: Inger Lise Willerud (2007)
Mads Oppegaard (født 17. april 1879 i Østre Toten, død 1962 samme sted) var lærer, underoffiser og Høyre-politiker. Oppegaard, som vokste opp i Totenvika, var først lærer i hjembygda Østre Toten, men lengst var han ved Uranienborg skole i Oslo. Mads Oppegaard representerte i tre perioder Høyre i bystyret i hovedstaden. Som pensjonist var han småbruker på Toten.Oppegaard var sønn av Christian Andersen Oppegaard (1832-96) og Berthe Helene Christiansdatter f. Stangstuen (1836-1929). Faren var først husmann, men arbeidde seg oppover, blant annet som eier av mjøsjakta «Nidaros». Da sønnen Mads var smågutt, kjøpte han Oppigarden Oppegard i Totenvika. Les mer …
Blichseth ble en ganske velhavende mann, noe den høgreiste gravsteinen antyder. Foto: Jorun Vang (2008) Ole F. Blichseth (født 22. mai 1848 i Østre Toten, død 17. august 1909) dreiv meieri og landhandel i Nordlia, Østre Toten. Nordliens Meieri, den seinere Nordlia Handel, var i Blichseths tid et økonomisk senter i Nordlia. Bøndene og håndverkerne i nærområdet ble i andre halvdel av 1800-tallet stadig sterkere innvevd i markedsøkonomien, og mye av informasjons- og vareutvekslinga foregikk nettopp i tilknytning til meieriet og butikken. Her var det også brevhus, omsetning av treskjeer og mottak for Kapp mjølkefabrikk. Ole F. Blichseth hadde etternavnet sitt fra bruket Bliksetstuggua, der han vokste opp. Både farfaren Ole og faren Fredrik (1817–1899) var skjemakere, og tredje generasjon fulgte opp dette. Ole var i oppveksten med faren og gjorde treskjeer. Slekta fra Bliksetstuggua var en del av det viktige treskjemakermiljøet på Nordlihøgda, som i Ole F. Blichseths tid var ei produktiv og landskjent håndverkergrend. Les mer …
|