 Lensmann Ole Faarlund. Foto: Botne bygdebok 1 (født 30. november 1867 i Østre Toten, død 29. mai 1929) var lensmann i Åmot i Østerdalen 1890-94 og hadde samme stilling i Botne ved Holmestrand 1899-1927. Faarlund var også skatteoppkrever i Holmestrand og hadde flere tillitsverv. Han vokste opp på Mellgarden Fårlund, en mellomstor landbrukseiendom i Balke sokn på Toten, som sønn av bonde Anders Jensen (1838-1911) og Berte Helene Olsdatter f. Tandberg (1846-1929). I søskenflokken på 12 var Ole nr. 2, og den eldste av guttene. Han overtok allikevel ikke garden. Den overlot han til den 13 år yngre broren Jacob (1880-1950). Les mer …
 Lena i 1951, omgitt av jorder. Tettstedet ligger midt i det beste jordbruksstrøket på Toten. Kornsiloen til høgre i bildet. Foto: Normanns Kunstforlag er et tettsted og administrasjonssenter i Østre Toten kommune. Stedet ligger omkring to mil sørøst for Gjøvik, og oppsto rundt 1900 som en stasjonsby på Skreiabanen, ei sidelinje til Gjøvikbanen. I 2016 hadde Lena 1202 innbyggere. Tettstedet er et handels- og servicesenter for jordbruksdistriktet omkring, og mye av næringslivet er knytta til landbruket. Lena hadde tidligere både potetmelfabrikk, meieri og brenneri, men nå er Felleskjøpets store anlegg den viktigste landbruksrelaterte virksomheten.
Lena er også et betydelig skolested. Toten folkehøgskole, Valle landbruksskole, Lena ungdomsskole og Lena videregående skole ligger her. Sia 1932 har avisa Totens Blad hatt lokaler på Lena.
Navnet kommer av Lenaelva og ble innført av NSB som navn på jernbanestasjonen i 1902. Les mer …
 Knut Fugllien Foto: Fra Totens bygdebok (1953) (født 24. september 1876 i Nord-Aurdal, død 7. mai 1940 i Fall) var underoffiser og lærer i Østre Toten. Fugllien underviste ved skolene Stange, Hoffsvangen og Nordli. Som (pensjonert) løytnant møtte han til moblisering etter angrepet på Norge 9. april 1940, men ble fire uker seinere skutt av tyske vakttropper. Les mer …
 Ole Christian Haug. Foto: Fotoarkivet på Haug Ole Christian Haug (født 3. januar 1849 på Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og slektshistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hekshus Brænderi, og rundt 1890 bestyrte han Bjørnsgaard Meieri.
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug (1821-94). Mora var Johanne Pedersdatter f. Narum (1825-98).
Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging.
Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet. Les mer …
 Den tettbebygde delen av Nordlia sett fra Mjøsa. Til venstre ses noe av byggefeltet Askjumlia, i midten Kallrustad-området og Asgardsfeltet. Lengst til høgre er garden Kolbjørnrud. Foto: Øyvind Holmstad (2012) er et tettsted i Østre Toten kommune, om lag sju kilometer sørøst for Gjøvik. Det har omtrent 550 innbyggere (2009). Stedet ligger i bygdelaget Nordlia og har navn etter dette. Det strekker seg fra Nordlia grendehus i nord til Groset i sør, på begge sider av Nordlivegen. Det er få sørvisfunksjoner her, med unntak av skole, kirke, grendehus og barnehage. Nordlia framstår som en Gjøvik-forstad med villabebyggelse. Tettbebyggelsen i Nordlia er bygd på tomter fra matrikkelgardene Asgard, Breili, Askjum, Kallrustad og Kolbjørnrud. Tettstedet har vokst fram gradvis siden 1980-tallet. Les mer …
 Skjeppsjøen en ettermiddag i oktober 2009. Foto: Nina Hveem Carlsen Skjeppsjøen er en innsjø i Østre Toten kommune. Sjøen ligger noen km sør for Skreia, på Totenåsen. Skjeppsjøen ligger 457 moh. og den er ca 2 km lang og 400-500 m bred. Øst- og sørsiden av sjøen tilhører Toten allmenning, lodd 3 og 4, mens deler av vestsida har fra gammelt tilhørt gårdene Kobberstad og Kvem.
Midt på vestsida ligger Holosetra. Den var seter under gården Kvem (gnr. 73), og den var i drift fram til 1980. På setra var det våningshus, fjøs, grisehus og båthus, og det var store åpne gressenger som nå for det meste er gjengrodd.
I nordenden av sjøen ligger Skjeppsjøen Gjestehus. Det ble opprinnelig bygget på 1940-tallet som hotell. Det gikk antagelig ikke så bra, og et par tiår senere ble stedet hjem for psykisk utviklingshemmede. Den driften varte fram til HVPU-reformen på 1980-tallet. I tiden etter har det vært flere eiere, nå for tiden blir det drevet som gjestehus.
Les mer … | 
