Forside:Østre Toten kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!--Inntil det er mulig å laste opp bilder er NLIs logo brukt for å fylle opp plassen.-->
{{Kommunemal
<!-- Høyre kolonne -->
|Flertall(er/ar)      = er
<div style="width: 34%; float: right;">
|Distrikt              = Gjøvik_og_Toten
{{Portal fokus|Østre Toten|bilde=Østre Toten.jpg}}
}}
{{Portal kategoritre|Østre Toten kommune}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Østre Toten}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Kommuneportaler|Østre Toten]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 22:08

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Telemark • Vestfold • Østfold
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland (Distrikt: Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres)
KOMMUNE: Dovre • Etnedal • Gausdal • Gjøvik • Gran • Lesja • Lillehammer • Lom • Nord-Aurdal • Nord-Fron • Nordre Land • Ringebu • Sel • Skjåk • Søndre Land • Sør-Aurdal • Sør-Fron • Vang • Vestre Slidre • Vestre Toten • Vågå • Østre Toten • Øyer • Øystre Slidre
TIDLIGERE KOMMUNE: JevnakerLunner

Om Østre Toten kommune
0528 Ostre Toten komm.png
Østre Toten er en kommune i Innlandet. Den grenser mot Vestre Toten i vest, Gjøvik og Ringsaker i nord og Hurdal mot sør. Mot øst ligger Mjøsa. Folkemengden pr. 1. januar 2008 er 14.459. Snaut halvparten av befolkningen er bosatt i kommunens tettsteder. Lena er administrasjonssenteret, men Kapp har flest innbyggere (ca. 2000 pr. 2008). De øvrige tettstedene er Skreia, Kolbu (Ner-Kolbu), Nordlia, Lensbygda og Sletta. Lena har eget vinmonopol.

Østre Toten er en av største landbrukskommunene i Innlandet, noe som gjenspeiles i valget av en potetplante som symbol i kommunevåpenet.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fabrikken Lindkon, som Lindstad bygde i 1949. Bygningen ble revet i 2015.
(2013)
Thorvald Lindstad (født 1. juni 1887 i Østre Toten, død samme sted 12. juli 1980) var fabrikkeier og kjøpmann i Østre Toten. Han dreiv trevarefabrikk, konfeksjonsfabrikk og manufakturforretning. Han ble født på Kvemsøgarden, men vokste opp på småbruket Lindstad i Skreien i Østre Toten, som sønn av Nils og Johanne Lindstad. Faren dreiv som snekker attåt bruket, mens mora var veverske. Skreien var en del av den såkalte Vevegrenda på Toten.   Les mer …

Eva Skjolddal, utsnitt fra bilde av Østre Toten kommunestyre 1984-87.
Foto: Østre Toten kommunearkiv

Eva Skjolddal Madslien (født Holmstad 31. august 1935) er apoteker og Høyre-politiker, bosatt ved Lena i Østre Toten. Hun satt flere i perioder i kommunestyret og formannskapet for Høyre i Østre Toten. I perioden 1985-89 var hun andre vararepresentant til Stortinget for Oppland Høyre, og fra 2018 til 2020 satt Skjolddal Madslien som nestleder for Gjøvikregionen Senior Høyre.

Eva Skjolddal Madslien har også vært styreformann i Totens Sparebank og formann i menighetsrådet i Hoff sokn.   Les mer …

«Firma-Anmeldelse».
Foto: Norsk Kundgjørelsestidende, 24. mai 1892.
Vestoplandenes Telefonselskab sørga i 1889 for telefonforbindelse i Vestoppland. Det var en del av den ikke-statlige utbygginga av telefonnettet i Norge, og ble drevet av kommunene i distriktet. Vestoplandenes Telefonselskab vedvarte helt til staten endelig «innløste» det i 1921. Vestoplandenes Telefonselskab kunne også være en møteplass av mer generell karakter for politikere i distriktet. I 1892 hadde man generalforsamling, hvor Vestopplands «mere fremskudte og meningsberettigede Mænd» også kom inn på spørsmålet om Nordbanen   Les mer …

Paul Alm (til venstre) var Vestre Totens representant under åpningen av Gjøvik-utstillinga i 1910. Bladet Vikingen har her karikert hvordan utstillingas akvarium «åpnes». Vanntrykket var for hardt, slik at glasset sprakk.

Paul Alm (født 27. februar 1872 i Vestre Toten, død 27. september 1953 samme sted) var bonde og lokalpolitiker i Vestre Toten. Han dreiv storgarden Alm ved kommunegrensa mot Østre Toten. Alm fikk skjøte på eiendommen i 1903 og overdrog den i 1937 til sønnen Halvor.

Alm var varaordfører 1920-25. Han satt i formannskapet i periodene 1908-1910, 1917-25 og 1935-37. Alm representerte Bondepartiet etter at dette fra 1928 (?) stilte egen liste i Vestre Toten.   Les mer …

Erik Bratlie
Foto: Fra Totens bygdebok II (1953)
Erik Bratlie (født 16. juni 1814Skalbukilen i Åsnes, død 24. februar 1890Nesterud i Kolbu) var underoffiser, sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i Nordre Land fra 1845 til 1855 og i Vestre Toten lensmannsdistrikt fra 1865 til 1890. Han var sønn av Erik Eriksen Skalbukilen og Karen Gundersdatter. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i 1838 tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i Fredrikstad med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i Hoff (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i Hoff tinglag. I november 1845 ble han lensmann i Nordre Land, og denne stillingen hadde han til utgangen av 1855.   Les mer …

Einar Hermanrud
Foto: Østre Toten kommunearkiv
Einar Hermanrud (født 1893 i Totenvika i Østre Toten, død 1981 i Østre Toten) var Arbeiderpartiets første ordfører i Østre Toten. Han var ordfører i periodene 1935-40/41 og 1945-1967. Hermanrud var i tillegg varaordfører mellom 1929 og 1931. På grunn av den tyske okkupasjonen trakk han seg som ordfører i 1940/41, men ble gjenvalgt i 1945. Hermanrud er Østre Totens lengstsittende ordfører, med totalt ca. 30 år i denne posisjonen. Hermanrud var også fylkesordfører i Oppland.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Østre Toten kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler