 Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene. Foto: Jan-Odd Jakobsen  Tyrigraven vertshus ca.1900 Foto: ukjent , tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.
Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.
I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus. Les mer …
 Utgave av Oppegård historielags medlemsblad fra høsten 2016. Foto: Siri Iversen gis ut av Oppegård historielag i Follo. Medlemsbladet har utkommet to ganger årlig fra 2001 og inneholder historielagsnytt og enkelte artikler om Oppegårds historie.
Oppegård historielag ble stiftet 1986, og i de første årene utkom medlemsbladet Futharket med ujevne mellomrom. Les mer …
Gamle Mossevei var en del av hovedveien sørover fra Christiania som ble anlagt i årene 1857 til 1860, og ble erstattet av ny fellestrase for E6 og E 18 i 1970. Den delen som ligger innen Oslo kommune fra Oslo gate heter fortsatt Mosseveien, og den delen i Oslo som går fra Herregårdskrysset til kommunegrensen mot Nordre Follo ble også kalt Gamle Mossevei fram til 1989 da den skiftet navn til Ljansbrukveien.
Denne artikkelen tar for seg den delen av veien som fortsatt eksisterer som kjørevei gjennom kommunene Oslo, Nordre Follo, Ås, Frogn, Vestby og Moss. Den var fra 1928 en del av Riksvei 1, som gikk fra Oslo til Riksgrensen ved Svinesund. I etterkrigstiden ble den felles trasé for E6 og E18 mellom Oslo og Vinterbro, og var dette fram til ny fellesstrekning for de to europaveiene åpnet i 1970. Les mer …
Hvitebjørn har gnr. 248 og ligger lengst nord på Svartskog i Nordre Follo kommune (før 1. januar 2020 i Oppegård kommune). Gården hørte til Ljansbruket. Skrivemåter: Hwidebiørnen, Hwidebiørn 1529, Huidebiørn 1535, Huidebiørnn 1580, Hvidebjørn 1602, Hvidebiørn 1723. Hvitebjørn er en av de 17 middelaldergårdene. Gården er første gang nevnt i 1529, da testamenterte Ingjerd Trondsdatter gården til Hovedøya kloster. Samme år makeskiftet til herr Henrik Krummedike. Videre eiendomshistorikk: 1535 Maria kirke. 1537 krongods. 1572 Hans Pedersen, senere riksråd. 1602 Gunde Lange. I skattematrikkelen 1647-1648 er Hvitebjørn og noen andre bruk oppført som skattefritt adelsgods brukt av Hans Lange. [1] Senere overtok Hannibal Sehested, riksråd og stattholder i Norge, eiendommen. Etter hans fall 1651 ble Hvitebjørn krongods. 1667 til Hans Veit Vorsats. 1667 Michael Opets. 1669 Peder Pedersøn Müller og videre til sønnen Anthoni Müller. 1749 justisråd Paul Lachman Vogt. 1765 Peder Holter. Etter ham M G Rosenkrans. 1799 major Lars Ingier.
1948 kjøpt av familien Bråthen som hadde forpaktet Hvitebjørn siden 1914. 1980 solgt til Oppegård kommune. Ridesenter med 25 hester. Hovedhuset fra 1700-tallet er påbygd 1950 og modernisert.
Navnet kommer antagelig av et sjømerke nede ved Bunnefjorden som kalles Bjørnehodet, det var en lys sten som så ut slik, men ble sprengt i stykker på 1930-tallet.
Den opprinnelige delen av våningshuset er fra 1700-tallet. En akershusisk stue i laftet tømmer. Påbygd rundt 1950 og panelt. ”Finstuen” er godt bevart i sin opprinnelige form, med originale vegger, gulv og tak. Den eldste innebygde del av låven i tømmer antas også å være fra 100-tallet.
Les mer …
| 
